Stjerner til våren

Snøstjerner er også fine å plante i potter

Det har vært et fantastisk varmt og godt høstvær disse aller siste dagene i september. Endelig har det vært så varmt, og ikke minst så tørt, at det har vært hyggelig å arbeide ute i hagen. Jeg har fått lagt noe løk, men trenger mer, slik at jeg er sikker på å få farger til våren. Enn så lenge har jeg lagt hvite og lilla tulipaner, 'Purissima' og Purple Prince' nærmere bestemt, pluss noen pakker med hvite perleblomster og blå snøstjerner. Det kan aldri bli for mange snøstjerner, de er et svært velkomment vårtegn i min hage.

Jorunn

Siste runde

Det er høst på Hageselskapets terrasse. Vi har tatt inn de siste tomatene og lagt dem til ettermodning. Tomatsesongen ble ikke så bra som vi hadde håp om i vår, noe uregelmessig vanning og næringsmangel er nok grunnen til det. Men sjelden så galt at det ikke er godt for noe, redaksjonen fikk mange fine bilder av griffelråte til arkivet.

Sommerblomstene er inne i aller siste fase, nå er det bare en og annen cosmos som fortsatt henger med. Vi sådde en pakke "sommerfuglfrø" i noen krukker og ventet spent på hva som ville komme opp, da det ikke sto noe om hvilke frø som var i pakken. Resultatet ble ganske magert, men noen store, hvite cosmos overrasket positivt.

På terrassen er det et overbygg vi lenge har prøvd å få ting til å vokse på, men ingenting har lykkes, så vi har gitt opp. Men det har ikke alpeklematisen. Helt på egenhånd har den begynt å klatre opp, rundt og mellom plankene. Det verste, eller kanskje beste, er at den vokser i absolutt ingenting. Den har festet rota i en liten jord- og mosehaug på hellekanten. Hvor den får næringen fra forstår vi ikke helt, men vokser, det gjør den.

Jorunn

For tidlig eller for seint?

For noen få dager siden skrev jeg om julekuler og julestemning på denne bloggen. Men i går, da jeg var på vei ned til kompostbingen, traff jeg på en hvitveis i full blomst. Da begynte jeg å lure – går det mot vinter og jul, eller går det rett og slett mot vår?

Men på samme måte som én svale gjør ingen sommer, er det vel lite trolig at én hvitveis betyr at våren er like rundt hjørnet. Snarere tvert i mot – alle tegn tyder på at høsten er her. Bjørka utenfor vinduet har mistet mange av bladene, de siste dagers regn og ikke minst vind har ført til at trærne i hagen min ser mer ribbet ut enn vanlig på denne tiden.

Jeg har fått noen fine hostaer som må i jorda før høsten kommer for fullt. Men på grunn av alt regnet har de blitt stående på terrassen. Leirjorda blir til rein gjørme når jeg setter spaden nedi. Så nå håper jeg virkelig på noen fine høstdager slik at jeg får plantet staudene, samt lagt høstløken. For det går jo ikke an å møte våren uten nye tulipaner, narsisser og alle de fine småløkene.

Jorunn

Det lakker og lir ....

Foto: Caesar Collection

Det er nesten så jeg ikke vil si det, men vi er altså i gang med julenummeret! Nummer 9, et fint høstnummer, er levert til trykkeriet, så nå er det bare å kaste seg rundt og prøve å opparbeide seg litt julestemning. Men det er ikke så enkelt når høstsola skinner, løvet på trærne er fortsatt grønt og linerleungene tripper rundt. Og heldigvis for det. For etter den våte sommeren her i Sør-Norge, setter vi ekstra pris på disse høstvarme og klare solskinnsdagene. Men den kalde årstiden er på vei. I dag morges var det hvitt på perrongen da jeg skulle på jobben. Det betyr blant annet at dahliasesongen snart er over, nå er det bare å  glede seg over de aller siste blomstene.  

Jorunn

Plukk aronia

De siste årene er det plantet massevis av aronia langs veiene, rundt offentlige bygg og liknende steder. I disse dager står buskene fulle av modne bær, det er bare å gå ut og plukke. Jeg har funnet ”min” plass, utenfor en skole. Her er det plantet et stort felt med aronia, og det er ingen andre som bryr seg om å høste disse sunne bæra. Jeg fyller en bærepose eller to på et blunk, og sikrer meg massevis av vitaminer og antioksidanter for vinteren. Hjemme skyller jeg dem godt før jeg fryser dem ned i porsjoner. Utover vinteren safter jeg en porsjon sammen med andre bær, for eksempel rips og solbær. Enkelt og greit – men husk, ikke plukk bær som har vokst langs trafikkerte veier.

Ellers er vi inne i den første høstmåneden, noe både hagen og hageinteressen bærer preg av. Vind og de store nedbørsmengdene har herjet stygt med  høststaudene og pottene mine. Jeg fikk heldigvis berget en bøtte med plommer før vind og regn pisket treet og slengte resten av frukten hardt ned mot bakken.

Men det fins lyspunkter: Det er salg i hagesenteret og høstløken er kommet!

Jorunn

Selvsådd høstglede

Ja, det er kanskje litt tidlig å skrive høstglede, men denne planten kommer til å glede oss langt utover i september.

Verbena hastata gjenoppdaget jeg i en hage utenfor Hamar for to år siden. Den er høyreist, kan bli nesten to meter høy og får mengder av bittesmå lilla, rosa eller hvite blomster. Jeg fikk en plante av den lillablomstrende sorten i hagen jeg besøkte ved Hamar, og våren etter bestilte jeg frø av den rosa og hvite. Små frøplanter ble priklet ut i bedet og nå står et stort felt og blomstrer med disse ganske eksotiske, men absolutt herdige verbenaene fra Nord-Amerika. Der de trives vil disse kunne selvså seg litt.

Gi dem en plass i vanlig hagejord, i full sol og gled deg over ettersommer og høstlig farge til hagen.

Tommy

Dagen derpå

Pottene med hagegjøgler før regnet kom

Så var det over. ”1000 åpne hager” 2011 er historie, nå skal det bli spennende å være med på å evaluere arrangementet.

Selv var jeg veldig spent på om det ville komme noen til hagen min. Været var ikke det beste, det regnet absolutt hele tiden, men det viste seg at hagefolk ikke er redde for å bli litt våte. De første gjestene kom akkurat da jeg hengte ut plakaten og jeg hadde gjester det meste av åpningstiden. Til sammen var det rundt 30 personer som fant veien til Sørli. Mange tok hele runden, det var fire åpne hager i Lørenskog denne dagen.

Heldigvis har jeg tak over en del av terrassen, slik at gjestene kunne nyte kaffe og sveler uten å bli våte. Det så ut som de satte pris på det, praten gikk livlig, hage er jo et uutømmelig tema.

Men nå er det altså over. Nå skal jeg kose meg uten å tenke på verken ugress eller lurvete plen, bare glede meg over alt arbeidet jeg fikk unna i god tid før høsten.

Jorunn