En fantastisk dag!

Dagen er i dag har vært slik vi ønsker at alle høstdager skal være. En liten kuldegrad eller to om morgenen, slik at plantene i hagen får en liten blondekant, så en varmende sol som tiner det frosne og inviterer til årets siste innsats. I alle fall har det virket slik på meg. Jeg har tømt alle potter med sommerblomster og tomater som ikke ble modne, og lagt siste rest av tulipanløken. Som i fjor går jeg for lilla og hvitt på forsiden av huset, ’Purissima’ og ’Purple Prince’ . Det var kjempefint i vår, så jeg håper å gjenta suksessen neste vår. I søppelspannet, som i fjor var fylt med oransje ’Prinses Irene’, har jeg lagt knall rosa ’Don Quichotte’ og noen få ’Purple Prince’, som jeg hadde til overs. Blir spennende å se hvordan rosa og lilla vil funke sammen.

Hagen har ekstra fine høstfarger i år. Junisøtmispelen er helt gyllen, et liten eiketre, som har kommet helt av seg selv, virkelig gløder i motlyset. Høsten kan være litt vemodig, men vakker, det er den. Og det er verdt å glede seg over.
Jorunn

Enkel, men elegant høstpotte

Nå som høsten kommer, må vi ty til planter som står for en støyt. Da er det godt vi har lyng. Den kommer i mange forskjellige farger og fasonger, jeg syns de hvite er de fineste. I min enkle potte har jeg plantet tre hvite lyngplanter, en limegul med helt lyserøde blomster og en eføy fra en potte med sommerblomster som nå har havnet på komposten. Hele planteprosessen var unnagjort på noen minutter. Og det beste av alt er at potta blir ikke stygg selv om det kommer en frostnatt eller to. Så nå er det bare å bære den ut på trappa.

Jorunn

Gjør meg klar for vinteren

De siste fine høstdagene bruker jeg til å gjøre hagen klar for vinteren. Jeg har tømt de fleste av pottene med sommerblomster og salatvekster, skåret ned hostaens visne blomsterstengler, tatt opp dahliaknollene og sist, men ikke minst, tatt opp duftgladiolknollene. Blomstene klippet jeg av og satte i en stor vase. Jeg har satt den på hagebordet med håp om at blomstene vil stå lenge i kjølige høstdager.
De første løkene er kommet i jorda, resten vil jeg vente med til hagesenterets høstsalg. Jeg tar sjansen på det, selv om løkkvaliteten kan være litt dårligere etter mange uker i tørr og varm butikkluft. Kjøper jeg på salg, kan jeg jo få dobbelt så mange. For er det én ting alle hagefolk er enige om, så er det at løkblomster er finest i flokk!

Jorunn

Den første frosten

Vi har hatt årets første frostnatt. Jeg er helt sikker på at tomatene mine ikke satte særlig pris på det, men trøster meg med at jeg ikke hadde fått røde tomater i noe fall. Nå vurderer jeg å få bygget et tomathus, et varmt og godt hus til tomatene, slik at de kan rekke å modne før frosten tar dem.
Men om tomatplantene ikke liker frosten, pynter den opp på geraniumen. Frost på bladene gjør den interessant på en helt ny måte. I det hele tatt forvandler frosten mange av hagens mer alminnelige og litt kjedelige planter til spennende tablåer. Det gjelder bare å gå ut i hagen og bruke øynene!
Jorunn

Varmt og godt høstnummer

Da vi skulle velge en forside til Hagetidend nr. 9, gikk vi for varme og gode høstfarger. For selv om høsten kan være litt deprimerende, har den også mange gode sider – vakre farger er ett eksempel. At høsthagen kan være vakker og ikke minst fargerik, er Gretas hage i Vestby et særs godt eksempel på. Hun har helt bevisst valgt blomster som holder det gående langt utover høstparten. Ellers har Tommy skrevet et fint portrett av blomsterert, en av våre absolutte favorittblomster. Den nevenyttige kan finne tegninger og framgangsmåte for lage en fin hageport, mens alle fuksiafantaster kan lære hvordan Ragnhild Ellenbacher overvintrer sine mange fuksiaplanter.

God lesing!

Jorunn

Lyser i mørket

Hvite blomster lyser virkelig opp i skumringen. Jeg har en potte med en hvit pyntekorg (Cosmos) som nesten kan ta opp konkurransen med utelampen som henger over den. Pyntekorg er i grunnen en av de fineste sommerblomstene en kan ha. Jeg pleier å kjøpe minst en, helst to, hver vår. I år er de hvite, andre år kan de være lys rosa eller mer knallrosa. Uansett, de blomstrer fra tidlig vår og helt til frosten kommer, dersom jeg er flink til å klippe av de visne blomstene etter hvert. Bladverket er også fint, sterkt flikete, nesten som dill.

Mens potta med pyntekorg lyser opp på terrassen, er det den kritthvite høstfloksen som lyser lenger ute i hagen. I skumringen, når en bare så vidt ser konturene av bedet, er det ikke vanskelig å plukke ut den hvite floksen. Og ser en den ikke, er det bare å gå etter duften.

Å vite at det raskt går mot høst, kan være litt deprimerende. Men ved å glede meg over de siste, sene staudene og dra inn den herlige duften av høstfloks, syns jeg det er lettere å gå de stadig mørkere dagene i møte.

Jorunn

Søker solrikt og tørt

Tilbudet var for godt til å overse: 100 kroner for en ”forundringspakke”, dvs en pose med 6 stauder på mitt nærmeste hagesenter. Posene sto på rad og rekke, hankene var knyttet sammen, så det var ikke så lett å se hva som var i de forskjellige posene. Men jeg kjente igjen to sølvfargete malurtplanter, en plante jeg hadde hatt lyst på lenge. Uten å tenke bladde jeg opp 100 kroner og tok posen med meg hjem. Så sto jeg der og skulle finne en egnet plass til to malurtplanter, en marikåpe, en salvie, en karbatklokke, samt en ryllik.

Mine bed er stort sett (over)fulle, men jeg fant plass til alle, utenom malurten. For da jeg leste i staudeboka til Tommy, fikk jeg vite at malurt vil ha det solrikt og gjerne tørt. Og er det noe plassen jeg hadde sett ut til malurten ikke er, så er det solrikt og tørt. Over til plan B, dvs. gå rundt med plantene i hånda til jeg ser en plass som kan brukes. Fant den til slutt, men det betydde at en veletablert hosta måtte flyttes, og jeg måtte finne en ny plass til den.

Etter en lengre økt er alle de nye staudene kommet i jorda. Alle har ikke fått ideelle plasser, men jeg satser på at livskraften og –viljen er så stor at det går bra. Malurten har fått et vakkert gress og en frodig astilbe til nabo. Trives den like godt som dem, vil det bli et spennende fargespill neste år. Kryss fingrene!
Jorunn