Sola har snudd!

-->

Det er ikke så mange på jobb disse romjulsdagene. Men de av oss som møtte opp i Sandstuveien 60 A i dag, kunne glede seg over lange solstråler over en snøkledd terrasse. Nå er det kommet så mye snø at vi ikke får åpnet døra ut på terrassen lenger, genialt nok raser snøen fra taket ned akkurat der. Heldigvis er det mulig å åpne et vindu og få tatt et vakkert vinterbilde på den måten. Nå er ikke hovedpoenget å vise hvor fint det kan være her på Ryen, men å glede seg over at sola har snudd – det går med andre ord mot vår!

Godt nyttår til alle lesere av Norsk Hagetidend og bloggen vår!

Jorunn

Hvem er det som stjeler fuglematen?

Av og til er jeg lat og gidder ikke å ta på meg støvler og gå helt ut til fuglebrettet med brødsmulene mine. Da fuglene mer enn gjerne kommer helt opp på terrassen på leting etter mat, hender det at jeg bare slenger brødbitene ut til dem. De pleier å komme med en eneste gang. Men noen ganger har brødet forsvunnet før fuglene har oppdaget serveringen. Jeg lurte på hvem tyven kunne være og satte meg til å vente. Og det varte ikke lenge før den skyldige viste seg – Irsa, selvfølgelig. Selv om hun kan spise alt hun vil av hundefôr, syns hun tørre brødskalker er mye mer spennende, i alle fall når de blir servert al fresco!

Jorunn

Tøffe tider ute og inne

Vinteren er tøff både for pottene som står ute og de som har havnet i boden. Nå er det bare de mest hardføre som må klare seg utendørs, men selv for gamle og erfarne astilber og hosta er overvintring i potte ute ingen spøk. Heldigvis har det kommet litt snø, det hjelper utrolig.

Livet i boden er heller ikke for pyser. Det kalde været vi har hatt de siste dagene, har ført til at innetemperaturen har krøpet ned mot og også under nullpunktet. Jeg tror ikke pelargoniaen liker det noe særlig, men jeg håper at den klarer seg. Frosten kom litt brått på meg, jeg hadde ellers tenkt å pakke den inn litt ekstra, men nå må den ”stå han av” som best den kan. Myntene er jeg ikke redd for, de har overlevd en vinternatt før. Og vil garantert gjøre det igjen.

Jorunn

Høstfarger – én gang til

Skulptur av David Nash

Jeg har nettopp kommet tilbake fra London og et besøk i Kew botaniske hage. Det var selvfølgelig høst der også, men den hadde ikke kommet så langt som her, hvor det snør utenfor vinduet mitt. Det meste av blomstene var borte, en og annen naken jomfru sto fortsatt der, men på denne tiden er det trærne som spiller hovedrollen. Mange hadde mistet det meste av bladene, men det var fortsatt høstfarger som gnistret i sola. Det er ofte kunstutstillinger i Kew, i høst er det David Nashs skulpturer som pryder hagen.  

Foran de store veksthusene var de i full gang med å plante ”vinterblomstene”. Jeg syns det er like merkelig hver gang at engelskmennene planter stemor, primula og alpefiol sent om høsten for å ha noe pent å se på gjennom vinteren. Ja, de har et annet klima enn oss, det er sikkert. Mine vinterblomster akkurat nå er stauderester med et tynt og lett snødekke. Ikke så fargerikt akkurat, men vakkert på sin måte, det også.

Jorunn

Årets siste fra oss

I går gikk Hagetidend nr. 10 i trykken. Det betyr at om en ukes tid vil den dumpe ned i en postkasse nær deg. Denne gang kan vi friste med en reportasje fra Vigrestad, der Viola Krans demonstrerer hvordan hun lager en fin julekrans av naturmaterialer. Hun viser også mange andre kranser, kranser som kan pynte opp hele året, ikke bare til jul. Vi har et stort intervju med ”geriljagartneren” på Manglerud i Oslo, som helt på egenhånd har skapt en ”ulovlig” park på kommunens tomt rundt blokkområdet der han bor. På Nesodden bor Kirsti, som har laget en romantisk hage rundt hytta. For de som søker inspirasjon utenlands, har Tommy besøkt staselige Powerscourt Garden i Irland og Hampton Court Palace Show i England. Og så til sist – men absolutt ikke minst: et lekkert portrett av noe av det fineste vi vet: trepioner!

God lesning!

Jorunn

Gjort seg klar for våren

Se forskjellen på den klipte delen og den gamle, med lange greiner.

Gjenoppstått 'Scintillation'.

Det er november og offisielt vinter. Ute i hagen er det lite som skjer, det aller meste har pakket sammen for vinteren. Men kikker en nøye etter, er det mange planter som allerede nå har gjort seg klar for kommende vår. Se bare på rododendronen min. Den står der med store knopper, klare til å springe ut når vårsola igjen begynner å varme. Det er en gammel ’Cunningham’s White’, ikke den mest spennende rodoen, men trofast og rådyrsikker. På grunn av at den var blitt forvokst med lange og bare stammer, har jeg de to siste årene skåret en tredel av den helt ned. Jeg syns det var nifst, men det har kommet nye, tette skudd med store knopper fra de gamle stammene. Nå gjenstår bare å skjære den siste tredelen, så er hele busken fornyet. Det skal jeg gjøre til våren, når den er avblomstret. Så i stedet for å ha en stranten, gammel og trøtt busk, får jeg en ny, frisk busk som blomstrer mye mer.

Som jeg sa er ’Cunningham’s White’ rådyrsikker, i alle fall i min hage. Min nye og dyre ’Scintillation’ derimot, er ikke det. I fjor spiste rådyrene den nesten helt opp. Jeg trodde den var død og skulle til å fjerne den. Men den hang så godt fast i jorda at jeg ikke klarte å rive den opp med hendene. På vei for å hente redskap, var det noe som gjorde at jeg ble avledet og glemte hva jeg skulle. Heldigvis, for den var slett ikke død. Nå har den kommet seg igjen, og står der grønn og fin og vinterklar. Håper bare at Bambi holder seg borte!
Jorunn

Reddet pelargoniaen!

Det var i siste liten, men av en eller annen grunn hadde nettopp den potta havnet bak noe som tåler litt frost, og som jeg derfor ikke har stresset med å få i hus. Men da jeg skulle gå og legge meg i går kveld, kastet jeg et blikk ut på terrassen og da oppdaget jeg pelargoniaen, den fine som jeg fikk kjøpt på Hageselskapets loppemarked i vår. Den så litt tufs ut, men hadde ikke frosset, så jeg regner med at det bare er høstdepresjon. Uansett, nå er den vel forvart innomhus, i påvente av sol og vår. Men først må den klare seg gjennom vinteren, noe jeg regner med at den gjør. Om ikke annet så av takknemlighet for at jeg reddet den fra den sikre frostdød.

Jorunn