Blå påske

Tradisjonelt er påsken gul, og en stor bukett påskeliljer er noe av det fineste jeg vet. Men av og til er det artig med noe nytt. Jeg har derfor laget en svært enkel, men fargesterk dekorasjon til påske.

Det er rett og slett to potter med våriris, noen kvister tuja (godt den kan brukes til noe fornuftig) og litt bjørkeris.

Jeg satte pottene (kunne også tatt plantene ut av pottene, det hadde kanskje blitt finere) i en plastforet kurv. Rommene mellom pottene fylte jeg med tujabar. Til slutt festet jeg en luftig ring av bjørkeris rundt det hele. Ringen hadde jeg laget ved hjelp av litt kraftig blomstertråd.

Det fine med denne kurven er at den kan stå ute når det ikke er for kaldt. Våriris tåler litt kulde. Men den passer også godt inne. Den kraftige fargen på våriris lyser opp uansett.

Jorunn

En bukett til deg!

-->

-->
Nå er aprilutgaven av Norsk Hagetidend på vei ut til alle dere som venter på våren. Jeg går ut fra at det mange av dere, jeg gjør det i alle fall. Men jeg venter visst forgjeves. I dag var det 10 kuldegrader da jeg gikk til jobben. Sant nok har det blitt noen færre i solskinnet, men vårlig er det definitivt ikke.

Nå håper vi at den utgaven av Hagetidend som dumper ned i postkassene deres de neste dagene, vil gi litt tiltrengt vårfornemmelse. Om ikke annet bør forsidens bukett løfte humøret. Buketten er laget av Anja, med blomster som en fint kan dyrke selv.

Anja Bruland dyrker økologiske snittblomster på friland som hun selger gjennom Blomsterhagen på Abildsø. Hun har mange gode råd til den som vil lage seg en egen skjærehage.

I aprilnummeret møter du også Gøril Fjellet, som har skapt en eventyrlig hage langt inne i skogen i Hedmark. Historiker Mari Marstein forteller om gamle narsisser, mens Wenche Røtterud har vært i Japan under kirsebærblomstringen. Tommy Tønsberg har skrevet er fint portrett av de anvendelige lungeurtene.

Av mer praktisk stoff kan vi nevne en stor sak om å plante i potter, du kan lære om jord og gjødsel, samt sju hele sider med råd og tips under tittelen Hva gjør jeg nå?

Jorunn

Vår i regn og sludd

Våren er kommet til London, selv om det ikke føltes slik da vi gikk rundt i Kew Gardens i regn og sludd. Det var kaldt, og det hadde vært kaldt ganske lenge, noe som gjorde at verken krokusteppet eller Daffodil Walk viste seg fra sin beste side. Vi var rett og slett for tidlig ute. Men slik er de jo, et år er våren tidlig ute, andre år drøyer den litt. Men om ikke krokusen og påskeliljene var helt på topp, var det mange andre fine ting å glede seg over: Julerosene, kameliaen, de blomstrende buskene, små, yndige cyklamen og ikke minst: orkidéutstillingen med tusenvis av orkideer i de mest fantastiske oppsatser! 

Dessverre kan jeg ikke vise dere noen bilder av dem, det var så varmt inne i veksthuset at kameraet, som kom inn fra kulden, dugget hele tiden. De bildene jeg har er derfor nokså grå, og viser absolutt ikke hvor fantastisk denne orkidesamlingen var. Dessverre er den over for i år, søndag var siste dag. 

Søndag var også morsdag i Storbritannia. Det er en dag mange tar svært alvorlig. Mor skal i det minste ha en blomsterkvast, gjerne påskeliljer. For andre søndag i mars skal påskeliljene blomstre i hager og parker!

Jorunn

En tidlig smak av vår

For noen dager siden var jeg ute i hagen og klipte av noen kvister forsythia fra naboens forvillede busk. Den strekker noen greiner over på min side av gjerdet, så jeg syns har et visst eierskap til den. Uansett syns jeg at forsythia er finere inne enn ute. Busken har en ganske uryddig form, med greiner og skudd i en eneste stor vase. Men noen enkle greiner i et pent glass eller mugge, det er noe helt annet. De lysegule blomstene og de grønne bladene som kommer etterpå, er et sikkert tegn på at våren er i emning, og at det ikke er lenge før den runder vårt hjørne også.

Jorunn

Stamme ned og opp

Fra redaksjonen har vi utsikt til et lite naturområde. Det er ikke stort, et par hundre kvadratmeter kanskje, men det er mye som rører seg der. Vi har sett rådyr, rev, en stor flokk sidensvanser som kommer for å spise mispelbær, vanlige hagefugler og ekorn. De er det artigste. I full fart løper de bortover gjerdet som skiller vår tomt fra naboens, opp på naboens komposthaug, over kvisthaugen og så opp trestammen, og ned trestammen, opp neste tre, ned neste tre …
For en energi!

Jorunn

Ingen tegn til liv

Snøen dekker både knopper og blad

Oppmuntret av blomstrende snøklokker i Danmark, gikk jeg på leting etter tegn på at mine hjemlige klokker hadde begynt å bevege seg opp mot overflaten. Og muligens har de det, men det er ingen tegn til liv på overflaten ennå. Jeg kikket også ned i spannet, hvor jeg har plantet tett i tett med tulipaner. Men nei, ingenting der heller, bare hard, frossen jord.
Knoppene til julerosa ligger like under overflaten. Før den siste snøen kom, var det lett å se dem ligge der, sammenkrøllet, klare til å folde seg ut når vårsola begynner å varme. Men nå dekker snøen knoppene og det meste av det vintergrønne bladverket.
Forsytiaens bitte må knopper var det eneste vårtegnet jeg fikk øye på under min februartur i hagen. Jeg tok noen greiner til driving inne i stuevarmen. Og det varer nok ikke lenge før de står i full blomst og gir oss et lite varsel om hva som skal komme, bare vi er litt tålmodige.

Jorunn

De første snøklokkene

I helga var jeg en tur til huset og hagen i Danmark. Der blomstrer snøklokkene allerede. De er litt kalde og stive der de sprenger seg opp av frossen jord og et lett snølag. Men lave temperaturer og litt snø er ikke noe hinder for disse tøffe småttingene.

På denne tiden er det ikke så mye å hente ute i hagen, det er derfor fristende å plukke noen snøklokker inn til kjøkkenbordet. I begynnelsen gjør de ikke så mye av seg, der de henger over kanten på eggeglasset, men når de har fått frosten ut av systemet og åpnet seg, er det lett å bli betatt. Faktisk er det samlere som er så betatt at de er villige til å betale hundrevis, ja til og med tusenvis av kroner for en eneste løk av en spesiell sort. Jeg er ikke helt der, jeg syns de vanlige snøklokkene er vakrest.

Jorunn