tirsdag 21. februar 2012

Snøklokketid


Jeg er nettopp kommet tilbake fra en tur til London, der snøklokker er vanlig i de fleste hager og der de sprer seg flittig. Mange steder er de så tallrike at de blir til store enger. Blant disse tusenvis av små, hvite klokker går det an å finne skatter, hvis man bare vet hva man leter etter.
I forrige uke publiserte The Telegraph nyheten om at en snøklokkeløk, en gul ’Elizabeth Harrison’ var solgt for over 7000 kr på Ebay. Dette er et godt bevis på at hagefolk i store deler av Europa lider av snøklokkefeber. Denne sykdommen gjør deg sykelig opptatt av snøklokker, og får deg til å bruke avsindig mye penger på en liten blomst, selv om den er nesten make til den som står ved siden av. Men ser du nøye etter, vil du se at de grønne markeringene på de innerste segmentene er litt annerledes, peker i en litt annen retning eller kanskje har den litt grønt ytterst på kronbladene. Nå viser det seg at det var plante- og frøfirmaet Thompson & Morgan som kjøpte denne kostbare snøklokken. De ønsker å formere den og selge den i store kvanta.
Men når våren en gang kommer hit, og den første snøklokken slår ut de melkehvite blomstene sine i den varme vårsola, er det helt likegyldig om den har gule, grønne eller annerledes markeringer. Den første snøklokken får være akkurat som den vil, den er spesiell nok i seg selv.

Tommy

Nummer 2 er her


Hagetidend nummer 2 er sendt til Posten og på vei til rundt 25 000 postkasser over hele landet. Fra 1. mars er vårt fargerike og innholdstunge magasin også på plass i kioskhyllene. På forsiden har vi denne gang en knallrød georgine, en favorittplante for mange av våre lesere og vårt planteportrett denne gang. Elles frister vi med en reportasje fra Fosen, et møte med Turid som etter en alvorlig sykdom fikk energien tilbake ved å være ute i hagen, Derek Jarmans berømte grushage i England, pluss massevis av praktisk og nyttig stoff.
God fornøyelse!

Tommy, Marianne og Jorunn

onsdag 15. februar 2012

Stakkars kalde små


Da jeg besøkte min danske have nylig, sto snøklokkene der, fullt utsprungne, men bøyde til marken av frost. Da jeg tok på dem, kjente jeg at de var helt stive. Ingen tvil om at de frøs. De kunne ikke søke tilflukt under en beskyttende snødyne, men måtte stå der i 11 nattlige minusgrader og isende vind. Jeg var redd for at de måtte gi opp denne våren, men nei, danske snøklokker er vant med tøffe forhold, for når sola kom og gradene steg, reiste klokkene seg, ristet av seg isen og vendte blomsten mot sola. Mitt aller første vårtegn!

Jorunn

onsdag 1. februar 2012

Ikke så mange fugler å telle


Denne uka har stått i fugletellingens tegn. Jeg har fulgt nøye med på materne mine og notert hvem og hvor mange som har kommet for å spise, men resultatet er ganske nedslående. Det er langt færre fugler enn normalt, i alle fall hos meg. Jeg har fått 11 arter på blokka, det er ikke dårlig, men det er få av hver art. Blåmeisene og kjøttmeisene er her som vanlig, men svartmeisa med pønkesveisen har jeg ikke sett på lenge. Spettmeisa kommer, men bare en. Det samme gjelder for svarttrosten, ja til og med pilfinken er aleine nå. Tidligere var de en hel flokk. Grønnfinkene brukte å sitte på materne hele dagen, nå er det bare et par som møter opp en liten stund sånn dann og vann. Jeg har snakket med andre som mater fuglene og de forteller det samme: fuglene er stort sett borte. Hvor er de? På skogen? Er det noen som har et godt svar, kom med det. Jeg savner fuglene mine.

Jorunn