tirsdag 28. desember 2010

Spennende forandringer


Et magasin som Norsk Hagetidend må hele tiden være i utvikling. Sammen med vår designer Sissel, har vi derfor bestemt oss for å foreta noen små, men spennende forandringer i 2011. Hva disse forandringene går ut på, vil jeg ikke røpe, med den observante leser vil helt sikkert legge merke til dem.
Neste nummer er nå i trykken og vil komme hjem til våre medlemmer rundt den 10. januar. Fra 19. januar kan årets første utgave av Norsk Hagetidend kjøpes i løssalg.

Jorunn

onsdag 22. desember 2010

Snøens fortreffelighet


Selv om jeg ikke er noen stor fan av snø og snømåking, så ser jeg jo helt klart at det hvite kan ha sine fordeler. Snøen skaper et beskyttende dekke over stauder og små busker, den gjør vinterkvelden og natten lysere og legger forholdene til rette for litt hagedesign i kulden.
Vi har en relativt ny hage og selv om vi er ganske sikre på hvordan bed og eventuelle ganger skal gå, så hjelper det å se ting i praksis. Nettopp av denne grunn har jeg måkt gangen opp mot inngangsdøra på en litt annen måte denne gangen, for å se hvordan en omlegging av veien vil fungere. Nå kan vi prøve ut hvordan den svakt buede hagegangen vil virke i praksis og om bedet som nødvendigvis må anlegges på den ene siden, vil passe inn størrelsesmessig med hus og gårdsplass.
Når det bare blir litt mildere skal andre deler av hagen få samme behandling.

Tommy

tirsdag 21. desember 2010

Løkene er kommet i jorda


Pinseliljene og krokusen er kommet trygt i jorda. Men det holdt hardt, jeg vurderte virkelig å gi opp da jeg oppdaget at plantejorda, som jeg møysommelig hadde klart å hente fram bak vedsekkene, var bunnfrosset. Men ettersom jeg allerede hadde investert mye kraft og møye, følte jeg at det var riktig å fullføre. Jeg dro derfor den stive jordsekken inn på et varmt rom, hentet krukker og min aller kraftigste plantespade. Så var det å hakke av så mye jord at jeg endelig fikk lagt disse frostutsatte løkene mine. Det tok tid, jorda var virkelig knallhard. Jeg kunne jo ha ventet til sekken tinte, men det ville tatt timer, og nå var jeg kommet til det punktet at løkene skulle i jorda, koste hva det koste ville. Og i jord kom de. Nå står de lunt og godt under skrivebordet mitt og forhåpentlig setter de røtter. I alle fall har en liten krokusspire våget seg så vidt over jordskorpa.

Jorunn

onsdag 15. desember 2010

Digger "mors hjemmelagde"


I disse kalde vinterukene er det stor trafikk på fuglebrettet og -materne mine. På menyen står solsikkefrø, brød og "mors hjemmelagde". Og det ser ut som at min hjemmelagde fett og havregrynblanding faller i smak. I alle fall er det stor trengsel rundt maten. Særlig er meisene ivrige. Jeg har sett både blåmeis, kjøttmeis, granmeis og spettmeis ivrig hakkende på blandingen.
Oppskriften er enkel: Smelt en halv kilo usaltet matfett i en gryte. Ta gryta av varmen og tilsett ca. 3/4 kilo lettkokte havregryn. Rør det godt slik at havregryna blir mettet av fettet. Blandingen skal være nokså løs. Du kan også blande inn solsikkekjerner og nøtter dersom du har noen liggende. Fyll blandingen i nettingmatere og la det kjølne. Når fuglene har hakket så langt inn som nebbet når, pleier jeg å kakke løs på "kjernen" slik at den faller sammen og fuglene får tak i restene.

Jorunn

fredag 10. desember 2010

Vintervakkert


Bildet er tatt på Hageselskapets terrasse
Vinteren har vært kald, men vakker de siste ukene. Sola får frostkrystallene til å glitre i vinterlufta og det lette snødrysset har kledd alle greiner og flater med et mykt lag. Vi okker og bærer oss over kulda, men har vi øynene med oss, er det mye å glede seg over, selv om det river i nesa.

Jorunn

torsdag 9. desember 2010

Øyet som ser


I vårt halvkaotiske, nyinnflyttede hus besluttet vi forleden at det var på tide å lage litt julestemning i hagen.
Jul ute for meg er noen grener med røde bær i en krukke sammen med bar, samt enkel julebelysning i én enkeltplante. Jeg gikk optimistisk ned i kjelleren og grov meg fram mellom de usorterte flytteeskene, på jakt etter riktig juleeske.
Etter en heldig fangst var spørsmålet; hvilken plante skulle vi pynte med lysene? I vår forrige hage hadde vi en passende kjeglegran til formålet. Nå var det verre, ingen plante pekte seg ut. Enten var de for små eller for store, eller de sto feil, slik at vi selv ikke ville få glede av lysene. Fra høyre kom et klart innspill fra min femårige datter: "Jeg vet hvor lysene kan være, i det skamklipte epletreet ved fuglematen". (Hun hadde nok overhørt oss snakke om at det skamklipte treet der, det skal bort til våren). Som sagt så gjort, det styggeste treet ble julepyntet i år. At treet er ille tilredt, er det ingen som ser i mørten. Hovedgrenene sprer lysene pent, det er passe stort, også ser vi de hyggelige lysene fra spiseplassen vår innenfor vinduet.

Marianne

tirsdag 7. desember 2010

Vinterens ild


’Midwinter Fire’
Helgens florlette snøfall har forvandlet hagen min fra en isfylt tundra til et ”Winter Wonderland”. Trær og busker har fått et bomullsaktig dekke av snø og staudene har fått en lun dyne over seg. Blir vinteren som i fjor, med lite tele og få eller ingen milde perioder i vintermånedene, vil staudene ha det trygt, tørt og godt under snøen helt til våren setter inn.
Det hvite dekket til tross, hagen er langt fra fargeløs. Fra en av snøskavlene stikker et par ildrøde greiner av sibirkornell fram, fra en annen de oransjerøde greinene til villkornell ’Midwinter Fire’. Begge disse prydbuskene får en kraftig beskjæring hvert annet til tredje år for å fremme lange, kraftige greiner med den spesielle fargen jeg er ute etter. Prøv du også, skap litt vinterfarge i hagen din. Det hjelper når en vet at det fortsatt er lenge til våren kommer.

Tommy

torsdag 2. desember 2010

Fare på ferde


Det er så artig å se på kattene i hagen. Jeg har ingen katter selv, men naboenes katter bruker hagen min som gjennomgangsåre. Jeg ser dem ofte der de smyger seg gjennom hagens ustelte hjørne. Ofte stopper de under fuglemateren i rødhyllen og legger seg klar til sprang. Men småfuglene har lært, kanskje "the hard way". Så snart de oppfatter at en av kattene er underveis, letter de fra både mater og fuglebrett og plasserer seg høyt oppe i enten bjørka eller et furutre. Der sitter de og speider helt til pus gir opp og lusker videre til neste matstasjon, hvor den på nytt inntar sprangposisjon. Hvor stor fangsprosent "mine" katter har, vet jeg ikke, heldigvis har jeg ikke sett at de har klart å slå kloa i noen av fuglene på brettet mitt.
Verre var det da jeg oppdaget at Gråpus hadde posisjonert seg på taket av den nyoppsatte fuglekassen min og bare ventet på at travle blåmeisemor skulle komme flygende med mat. Heldigvis fikk jeg jaget ham bort og satt opp et solid kattehinder før meisemor havnet i hans sylkvasse klør.

Jorunn


tirsdag 30. november 2010

Frøene kommer





Det er ikke mye som minner om nytt planteår, jeg var kald til margen da jeg ankom jobben i dag. Likevel sitter jeg i skrivende stund og knaker ut artikkelen jeg skal lage om neste års nye frø.
Det er mye fint som kommer, jeg er særlig begeistret for en snøhvit kornvalmue som heter 'Bridal' og en lilla primula som heter P. capitata ssp. mooreana 'Salvana'. En uvanlig art med nydelige blomster på duggaktige stilker med sølvaktig bladverk. Disse to skal jeg helt klart så. Ellers kommer det en heftig stokkrose med aprikosfargede, fylte blomster. Men jeg klarer ikke helt å bestemme meg for om den er stygg eller bare utrolig fin. Den er så voldsom at den er både imponerende og kvalmende på én og samme gang. Ettersom jeg ikke har sådd stokkroser før, tror jeg det er året i år. Om sorten virkelig er fin eller ikke, får tiden vise.
 
Foto: solfang.no, impecta.se, nelsongarden.no

Marianne

fredag 26. november 2010

Stoppet av frosten


Vinteren har festet grepet. Den blå stripa på gradestokken siger stadig lenger nedover, i dag var det 12 minusgrader da jeg gikk til bussen. En isende vind fra nordøst gjorde ikke saken bedre, men vi som er oppvokst i Vinter-Norge lar oss ikke stoppe av slikt.
Verre er det at seinhøstplanene mine har gått dukken. Jeg fikk nemlig kjøpt siste rest av blomsterløken på hagesenteret til mindre enn halv pris. Planen var å legge disse løkene, pinseliljer og hvit/lilla krokus, i en gammel søppeldunk hvor det hadde stått dahlia. Problemet var bare at jorda hadde frosset da jeg kom med plantespaden min og skulle gå i gang. Men siden til bare var midt i november, regnet jeg med at problemet var forbigående og at jeg ville få anledning til å legge løkene når jorda tinte. Men slik gikk det ikke
Nå lurer jeg på hva jeg skal gjøre. Ett alternativ er å hente jordsekken i garasjen, der den ligger klemt bak cirka 25 sekker med ved, og satse på at løkene klarer å presse fram noen røtter selv om krukka blir stående i den iskalde boden. Et bedre alternativ er kanskje å sette krukka halvkjølig til løkene ha fått rotet seg og så flytte dem ut i den kalde boden.
Uansett - i jord skal de, det går jo ikke an å kaste blomsterløk, i alle fall ikke de som er kjøpt ekstra billig.

Jorunn

onsdag 24. november 2010

Jakten på den vakreste julerosen


Å ha et godt øye for en god plante er en viktig egenskap for en hageperson. Å kunne finne én plante blant hundre med bedre egenskaper enn sine 99 søsken. Jeg liker å tro at jeg har denne evnen, og denne gang var det en julerose som ”fanget mitt øye”.

Et av redaksjonens før-julsritualer er å ta en tur ned til Blomsterhallen på Økern og se hva som er nytt, hvilke juleblomster som skal fylle norske hjem, og ikke minst se etter spesialiteter.
I den kjølige hallen stod ståltraller med meter på meter med julestjerner og juleroser (Helleborus niger) som nå er blitt en ekstremt populær julepotteplante. I mengden av juleroser var det én potte som skilte seg ut. Her hadde flere av blomstene fra 6–11 kronblad i stedet for de vanlige fem, noe som ga blomstene et mer rundt og roseaktig preg. Jeg kjente ”må ha begjæret” bygge seg opp, og spurte kundeveilederen om det gikk an å få kjøpt planten, jeg kunne ta hele kassen om nødvendig.
Men nei, kassen var allerede bortlovet til en blomsterbutikk på Oslos vestkant. Men visste kundeveilederen når planten skulle leveres..?

Det hele endte med at jeg samme kveld tok raskeste t-bane til Nationaltheatret stasjon, småløp gjennom Slottsparken, og fant omsider veien til den smakfulle blomsterbutikken, rett før stengetid. Jeg lette febrilsk gjennom alle julerosene mens personalet begynte å ta inn plantene for natten. "Min" plante var ikke der, og jeg måtte vende slukøret hjem.
Utpå natten slo det meg at kanskje de ikke hadde rukket å sette ut alle julerosene de hadde fått inn, så tidlig neste morgen gjentok jeg reisen og sto utenfor blomsterbutikken idet de åpnet. Og der, i en liten gruppe med juleplanter, stod planten ”min” og ropte på meg. Hadde det ikke vært for at julemusikk strømmet ut av samtlige butikklokaler i handlegaten, ville jeg sverget på at den evangeliske musikken kom fra oven.

For å gjøre en lang historie kort: julerosen ble kjøpt, tatt med hjem, fotografert, beundret, fotografert igjen, satt kjølig til overvintring og når våren kom plantet ut i den nye hagen i Nannestad.
Da snøen omsider smeltet i vår, stod min vakre julerose og blomstret under snøen. Den hadde mengder av knopper, noen rødmende, andre snøhvite og en del av blomstene hadde de karakteristiske 6–11 kronbladene.

Nå er det bare å glede seg og vente på våren. For jeg har allerede sett at den har mengder av knopper klare for neste års blomstring.

Tommy

tirsdag 23. november 2010

For tidlig vinter


Alle som har flyttet vet at flytteprosessen er en hektisk tid. Og som så mange hageinteresserte på flyttefot før meg, skulle også jeg ha med en del planter på flyttelasset.
Da vi etter litt diskusjon hjemme var blitt enige om hvilke planter vi skulle ha med oss, (også mannen min er gartner og har sine egne favorittplanter), grov jeg opp de avtalte plantene etter alle kunstens regler. Jeg pottet dem opp i gode potter, merket dem, klipte staudene ned og sørget for å transportere dem med plasttrekk over hengeren for å unngå fordamping i transporten. Alt vel, det eneste som gjensto var å få dem i jorda.
Jommen sa jeg smør. Mens vi var travelt opptatt med å få de siste esker, familie, kanin og mat til den nye boligen, kom vinteren. Pytt tenkte vi, det kommer nok en mildværsdag så vi får jordslått dem i det minste.
Men akk. Nå står plantene våre islagte og frosne oppå bakken, det er ingen mulighet til å få dem i jorda nå. Vi får legge over litt strie og litt sekkejord, så kanskje noen lar seg redde. Stakkars plantene våre.

Marianne


fredag 19. november 2010

Min beste hagebok


De fleste av mine hagebøker er oppslagsbøker. Jeg blar raskt igjennom dem så snart jeg får dem, og siden bruker jeg dem når jeg leter etter noe spesielt. Det er ikke dem jeg setter meg ned i godstolen med og leser fra perm til perm. Men en bok vender jeg stadig tilbake til. Det er boken ’Dear Friend and Gardener’ av Beth Chatto og Christopher Lloyd. I denne boken skriver to av Storbritannias største hagepersonligheter brev til hverandre og forteller om hverdagsliv i og utenfor hagegjerdet, om spennende planter de oppdager og om mer hverdagslige ting som matlaging. Jeg tror det er tredje gang jeg leser denne boken og den er forlengst blitt en av mine favoritter. Ikke bare er den hyggelig skrevet som en brevveksling mellom to gamle venner, den inneholder også gullkorn om planter jeg vil prøve eller plantekombinasjoner det kan være verdt å gjenskape. En fornøyelig bok som jeg gjerne anbefaler. 
Hva er din favoritthagebok som du leser fra perm til perm?

Tommy

Januar i november


Selv om kalenderen fortsatt bare viser november, er vi i redaksjonen i full gang med januarutgaven av Norsk Hagetidend. Som vanlig legger vi opp til et fint og fargerikt magasin som vi håper at dere vil kose dere med.
Denne gang kan vi blant annet friste med hagevandring hos Solfrid Wannberg i Suldal, hos Eva Fløttum i Stjørdal og i den fantastiske slottshagen ved Palazzo Pariso på Malta.
De som allerede har fått vårfornemmelser, kan glede seg til å lese om vårens frønyheter, mens vi som fortsatt er i vintermodus, kan lære hvordan vi best steller våre slyngende potteplanter.
Og så gleder vi oss til Magnar Aspakers nye spalte hvor han forteller om sine favorittplanter.

Jorunn

torsdag 18. november 2010

Tid til planlegging


Endelig har vi flyttet til vårt nye hus, det er rart og deilig på samme stund. På en måte er jeg glad for at det er høst. Hadde det vært vår nå, hadde jeg hatt et seriøst prioriteringsproblem. Det ville vært utrolig vanskelig å holde seg inne for å ferdigstille der. Nå har vi hele vinteren på oss til å komme i orden inne, samtidig som vi kan ta oss god tid til å planlegge den nye hagen.
Jeg har bestemt meg for å starte med den viktigste siden først, nemlig innkjørselen. Dekket i innkjørselen er veldig fint lagt, rød belegningsstein og granittkanter. Forrige eier var murmester og det bærer arbeid og materialvalg preg av. Men beplantningen er stusselig, blikkfanget er en klump uidentifiserbare spirea og en del buskmure, som ganske sikkert er gule. Langs veien er det nylig plantet en fin trerekke. Tror det må være ulike prydepler, det blir spennende å se blomstringen til våren. Ellers virker plenen litt dårlig drenert på den ene siden av innkjørselen. Vi får se til våren om det bare er høstregnet som kom i overflod, eller om vi må å grøfte det området på nytt.
På den andre siden av innkjørselen har jeg lyst til å ha veksthuset vi planlegger å kjøpe. I bakkant av veksthuset, mot nord, kan jeg tenke meg et lite redskapsskur. Det vil gi le og samtidig skape intimitet og romfølelse til en liten sitteplass. Foran og inne i veksthuset skal vi legge gulv av gammel teglstein, jeg har også lyst til å mure opp noen små drivbenker til krydderurter. Basilikum er så godt, men jeg har aldri hatt noe passende sted til den før. Endelig skal tegelsteinen som har ligget på vent i vår gamle garasje, og som vi stein for stein har båret og kjørt til det nye huset, komme til nytte.

Marianne

fredag 12. november 2010

Trøst i november


Ofte oppleves november som en lang rekke grå og kalde dager. Men ser en nærmere etter, finnes det små lysglimt i alt det grå. Som den gamle og forsømte berberisbusken ved t-banestasjonen her på Brattlikollen. Jeg har aldri lagt merke til den på min vei til og fra jobben. Men plutselig en grå novemberdag så jeg den - den sto der og lyste med lakkrøde bær på en ustelt jordflekk, omgitt av søppelkasser og parkerte biler. Ingen stor attraksjon kanskje, men en munter fargeklatt i et ellers så grått novemberlandskap.

Jorunn

onsdag 10. november 2010

Le Vasterival på nett


For to år siden skrev vi om norskfødte prinsesse Greta Sturdza og hennes hage Le Vasterival i Normandie. I november i fjor gikk Prinsessen bort, men hennes barn har ønsket å videreføre og bevare hagen som moren skapte gjennom 50 år.
Prinsessens overgartner, Didier Willery, har sammen med en gjeng gartneren jobbet utrettelig for å gjøre hagen enda mer visningsverdig og for et par dager siden ble nettsiden for hagen lansert. Her kan du lese mer om hagen, om Prinsessen og se bilder av planter i hagen.
Jeg, som har vært så heldig å få besøke hagen ved to anledninger, gleder meg over at det nå er det mulig også for andre å få et lite glimt av hagen, til og med uten å reise til Frankrike.
Foreløpig er sidene kun på fransk, men i løpet av januar vil en engelsk versjon være tilgjengelig, forteller Didier Willery.

Adressen er www.vasterival.fr

Tommy

tirsdag 9. november 2010

En slutt og en start


I helga ble været endelig opphold og mulighet for litt hagearbeid og alt løvet hadde falt av trærne. Vanligvis lar jeg det meste ligge der det faller, på plenen blir det hakket i småbiter når jeg tar siste runden med klipperen, resten raker jeg inn under busker, i bed og mye går under hekken. På søndag var det faktisk tørt nok til at jeg kunne kjørt over med klipperen, men med tanke på visningen jeg skal ha neste helg, besluttet jeg å rake løvet i sekker i år. Hakka løv er fint for meitemarken, men det bryr sikkert ikke kresne kjøpere seg om, og i år er kjøperne viktigst.
Jeg får heller ta det igjen i min nye hage, der skal løvet bli mat til meitemarken... I dag ringte jeg Grønn hverdag for å melde meg på kompostkurs. Til neste år skal det komposteres, både i varmkompost og i "kalde" binger. Det er noe av det jeg gleder meg mest til med å flytte til ny hage, her blir det plass til både kompostbinger, kompostbjørn til varmkompostering av matavfall, større kjøkkenhage, flere planter og veksthus, i tillegg til fotball- og krokketbane.
Det var forresten rart å rake i helga, det er liksom det siste jeg skal gjøre der før vi flytter. Alt løsøre, stoler og krukkeplanter er flyttet inn i kjelleren i det nye huset, stauder klippet ned (også for å glede kjøperne, det får gå som det går med overvintringen) og altså er alt løvet borte. Planter jeg skal ha med meg er også møysommelig gravd opp og plantet over i store, gode potter. Nå gjenstår det bare å se om de små barna mine vil finne seg til rette i en klimatisk litt kaldere hage.

Marianne

Så var det slutt


Jeg lurte lenge på om jeg skulle redde den fra frostdøden eller ikke. Men til slutt lot jeg den fare. Den hadde ikke fått fram en eneste blomst hele sommeren, og selv om bladene var fine, var det ikke nok til at den fikk en ny sjanse. Nå kan jeg jo ikke klandre cannaen for det, nei, skylden var helt og fullt min egen, jeg fikk den ikke i gang tidlig nok. Men da jeg kjenner meg selv, vet jeg at jeg ikke ville fått den i gang tidlig nok neste vår heller. Det er heller ikke sikkert at jeg ville klart å overvintre knollen. Det gikk ikke sist gang jeg prøvde. Den var blitt til en klissen og ekkel klump, da jeg hentet den fram fra vinterdvalen. Men det trenger jeg ikke tenke på lenger. Frosten løste hele problemet.

Jorunn

fredag 5. november 2010

Fast gjest på brettet

Flaggspetthannen har vært her igjen. Han kommer hver eneste dag og sjekker om det er noe interessant på fuglebrettet og i fuglematerne. Fra de høye furutrærne kommer han flygende i sin karakteristiske bølgende stil og slår seg ned på materen som henger i epletreet. Av en eller annen grunn foretrekker han epletreet framfor rødhyllen, hvor den andre materen henger. Maten er akkurat den samme, så det må være noe annet som gjør at epletreet virker mer tillokkende. Men han er vár, den minste bevegelse i vinduet er nok til at han tar vingene fatt, og styrer mot materen i rødhyllen som vokser litt lenger ute i hagen. Etter å ha hakket i seg en solid porsjon med meisebolle, bærer det opp på furulegget hvor det hakkes, etter mitt syn, litt halvhjertet etter insekter, før han kommer tilbake til materne og begynner på desserten.

Jorunn

torsdag 4. november 2010

Våt høst


I min relativ lille hage er det flere store løvfellende trær og busker, som sikkert har stått der siden huset var nytt i ´48. Vi har en gammel lind, et flott, men ikke så produktivt epletre, og en duftskjærsmin som blomstrer så overdådig at jeg aldri har sett maken. På sommeren når løvet henger på gir alle disse gamle plantene høyde til vår ellers flate tomt. Jeg er vanligvis glad for de tre oldingene mine, men på høsten er det ikke alltid like stas. Er høsten tørr og fin er det uproblematisk, noe løv raker jeg inn under alperipshekken og det som ligger på plenen pleier jeg å kjøre over løvet med gressklipperen, hakket løv er super mat for meitemarken. Men i år har regnet voldet meg problemer. Hver gang jeg har tenkt meg ut med klipperen og raka, høljer det ned. Plenen blir stadig lengre og bladene ligger som klisne, slimaktige brune klumper på gresset og i bedene.
Nå håper jeg på tørt vær så jeg får gjort noe med klisset til helga. Er det for mye løv som ikke har tørket opp får jeg heller krype til korset i år, rake det i sekker og kjøre det bort. 

Marianne