tirsdag 28. desember 2010

Spennende forandringer


Et magasin som Norsk Hagetidend må hele tiden være i utvikling. Sammen med vår designer Sissel, har vi derfor bestemt oss for å foreta noen små, men spennende forandringer i 2011. Hva disse forandringene går ut på, vil jeg ikke røpe, med den observante leser vil helt sikkert legge merke til dem.
Neste nummer er nå i trykken og vil komme hjem til våre medlemmer rundt den 10. januar. Fra 19. januar kan årets første utgave av Norsk Hagetidend kjøpes i løssalg.

Jorunn

onsdag 22. desember 2010

Snøens fortreffelighet


Selv om jeg ikke er noen stor fan av snø og snømåking, så ser jeg jo helt klart at det hvite kan ha sine fordeler. Snøen skaper et beskyttende dekke over stauder og små busker, den gjør vinterkvelden og natten lysere og legger forholdene til rette for litt hagedesign i kulden.
Vi har en relativt ny hage og selv om vi er ganske sikre på hvordan bed og eventuelle ganger skal gå, så hjelper det å se ting i praksis. Nettopp av denne grunn har jeg måkt gangen opp mot inngangsdøra på en litt annen måte denne gangen, for å se hvordan en omlegging av veien vil fungere. Nå kan vi prøve ut hvordan den svakt buede hagegangen vil virke i praksis og om bedet som nødvendigvis må anlegges på den ene siden, vil passe inn størrelsesmessig med hus og gårdsplass.
Når det bare blir litt mildere skal andre deler av hagen få samme behandling.

Tommy

tirsdag 21. desember 2010

Løkene er kommet i jorda


Pinseliljene og krokusen er kommet trygt i jorda. Men det holdt hardt, jeg vurderte virkelig å gi opp da jeg oppdaget at plantejorda, som jeg møysommelig hadde klart å hente fram bak vedsekkene, var bunnfrosset. Men ettersom jeg allerede hadde investert mye kraft og møye, følte jeg at det var riktig å fullføre. Jeg dro derfor den stive jordsekken inn på et varmt rom, hentet krukker og min aller kraftigste plantespade. Så var det å hakke av så mye jord at jeg endelig fikk lagt disse frostutsatte løkene mine. Det tok tid, jorda var virkelig knallhard. Jeg kunne jo ha ventet til sekken tinte, men det ville tatt timer, og nå var jeg kommet til det punktet at løkene skulle i jorda, koste hva det koste ville. Og i jord kom de. Nå står de lunt og godt under skrivebordet mitt og forhåpentlig setter de røtter. I alle fall har en liten krokusspire våget seg så vidt over jordskorpa.

Jorunn

onsdag 15. desember 2010

Digger "mors hjemmelagde"


I disse kalde vinterukene er det stor trafikk på fuglebrettet og -materne mine. På menyen står solsikkefrø, brød og "mors hjemmelagde". Og det ser ut som at min hjemmelagde fett og havregrynblanding faller i smak. I alle fall er det stor trengsel rundt maten. Særlig er meisene ivrige. Jeg har sett både blåmeis, kjøttmeis, granmeis og spettmeis ivrig hakkende på blandingen.
Oppskriften er enkel: Smelt en halv kilo usaltet matfett i en gryte. Ta gryta av varmen og tilsett ca. 3/4 kilo lettkokte havregryn. Rør det godt slik at havregryna blir mettet av fettet. Blandingen skal være nokså løs. Du kan også blande inn solsikkekjerner og nøtter dersom du har noen liggende. Fyll blandingen i nettingmatere og la det kjølne. Når fuglene har hakket så langt inn som nebbet når, pleier jeg å kakke løs på "kjernen" slik at den faller sammen og fuglene får tak i restene.

Jorunn

fredag 10. desember 2010

Vintervakkert


Bildet er tatt på Hageselskapets terrasse
Vinteren har vært kald, men vakker de siste ukene. Sola får frostkrystallene til å glitre i vinterlufta og det lette snødrysset har kledd alle greiner og flater med et mykt lag. Vi okker og bærer oss over kulda, men har vi øynene med oss, er det mye å glede seg over, selv om det river i nesa.

Jorunn

torsdag 9. desember 2010

Øyet som ser


I vårt halvkaotiske, nyinnflyttede hus besluttet vi forleden at det var på tide å lage litt julestemning i hagen.
Jul ute for meg er noen grener med røde bær i en krukke sammen med bar, samt enkel julebelysning i én enkeltplante. Jeg gikk optimistisk ned i kjelleren og grov meg fram mellom de usorterte flytteeskene, på jakt etter riktig juleeske.
Etter en heldig fangst var spørsmålet; hvilken plante skulle vi pynte med lysene? I vår forrige hage hadde vi en passende kjeglegran til formålet. Nå var det verre, ingen plante pekte seg ut. Enten var de for små eller for store, eller de sto feil, slik at vi selv ikke ville få glede av lysene. Fra høyre kom et klart innspill fra min femårige datter: "Jeg vet hvor lysene kan være, i det skamklipte epletreet ved fuglematen". (Hun hadde nok overhørt oss snakke om at det skamklipte treet der, det skal bort til våren). Som sagt så gjort, det styggeste treet ble julepyntet i år. At treet er ille tilredt, er det ingen som ser i mørten. Hovedgrenene sprer lysene pent, det er passe stort, også ser vi de hyggelige lysene fra spiseplassen vår innenfor vinduet.

Marianne

tirsdag 7. desember 2010

Vinterens ild


’Midwinter Fire’
Helgens florlette snøfall har forvandlet hagen min fra en isfylt tundra til et ”Winter Wonderland”. Trær og busker har fått et bomullsaktig dekke av snø og staudene har fått en lun dyne over seg. Blir vinteren som i fjor, med lite tele og få eller ingen milde perioder i vintermånedene, vil staudene ha det trygt, tørt og godt under snøen helt til våren setter inn.
Det hvite dekket til tross, hagen er langt fra fargeløs. Fra en av snøskavlene stikker et par ildrøde greiner av sibirkornell fram, fra en annen de oransjerøde greinene til villkornell ’Midwinter Fire’. Begge disse prydbuskene får en kraftig beskjæring hvert annet til tredje år for å fremme lange, kraftige greiner med den spesielle fargen jeg er ute etter. Prøv du også, skap litt vinterfarge i hagen din. Det hjelper når en vet at det fortsatt er lenge til våren kommer.

Tommy

torsdag 2. desember 2010

Fare på ferde


Det er så artig å se på kattene i hagen. Jeg har ingen katter selv, men naboenes katter bruker hagen min som gjennomgangsåre. Jeg ser dem ofte der de smyger seg gjennom hagens ustelte hjørne. Ofte stopper de under fuglemateren i rødhyllen og legger seg klar til sprang. Men småfuglene har lært, kanskje "the hard way". Så snart de oppfatter at en av kattene er underveis, letter de fra både mater og fuglebrett og plasserer seg høyt oppe i enten bjørka eller et furutre. Der sitter de og speider helt til pus gir opp og lusker videre til neste matstasjon, hvor den på nytt inntar sprangposisjon. Hvor stor fangsprosent "mine" katter har, vet jeg ikke, heldigvis har jeg ikke sett at de har klart å slå kloa i noen av fuglene på brettet mitt.
Verre var det da jeg oppdaget at Gråpus hadde posisjonert seg på taket av den nyoppsatte fuglekassen min og bare ventet på at travle blåmeisemor skulle komme flygende med mat. Heldigvis fikk jeg jaget ham bort og satt opp et solid kattehinder før meisemor havnet i hans sylkvasse klør.

Jorunn