I år skal jeg ha mange blomstererter. Jeg har kjøpt et
staselig stativ spesielt til dem, så nå bør de jammen spire. Men det gidder de
ikke. Som tidligere nevnt her på bloggen sådde jeg blomstererter etter alle
kunstens regler for et par uke siden. Men fortsatt er det ingen tegn til liv.
Jeg satte derfor i gang runde to. Denne gang en hvit sort
fra et tysk firma. Ny bløtlegging, etter anvisning på posen, og så i jord. Men
klok, i alle fall skeptisk, etter forrige runde, har jeg et annet eksperiment
på gang.
Danske Isabella Smith skriver i sin bok Havefryd, at hun legger frøene rett fra posen ned i en stor potte
som hun setter ut med en glassklokke eller en plastpose over. Kan det fungere i
Norge?
Jeg har bestemt meg for å prøve, og i helga gjorde jeg klar to
potter. En med frø rett fra posen, en annen med oppbløtte frø (en rest fra innesåingen).
Dekket begge med plastfilm og satte dem under tak på terrassen. Det er fortsatt
kalde netter, men trolig like over null inne langs veggen. Så får vi se om uteertene
utkonkurrerer inneertene. Noen av dem må i alle fall spire. Det hadde jo vært
pinlig å måtte kjøpe alle plantene når jeg har sådd nesten 100 frø!
Jorunn
Det er så artig med sånn eksperimenter! Regner med at vi snart får lese om hvordan det går :D
SvarSlettJeg kom lige forbi. Jeg bruger altid Isabellas metode, også i år, hvor vi har haft et koldt forår. Jeg såede midt i marts og nippede skud i sidste weekend. Så det må virke i Norge også ;)
SvarSlett