Inn i fuglemanntallet

Som mange andre fuglevenner noterte jeg hvilke fugler som besøkte hagen min i helga. Heldigvis var det mange av stamgjestene som stakk innom slik at jeg kunne få dem med i tellingen. Blåmeisene og kjøttmeisene er til å stole på, den ene granmeisen jeg har også, men det var en ekstra bonus at svartmeisen, som jeg bare har sett én gang tidligere, møtte opp for å bli talt. Til sammen var det 12 arter som kom for å spise på matstasjonene mine. Det var i tillegg til de nevnte meisene; pilfink, gråsisik, grønnfink, skjære, kråke, flaggspett, svarttrost og hele 8 stillitser! Med sine røde ansiktsmasker er de et artig syn på solsikkemateren.

Jorunn

Blå, blå himmel

Av og til skal det  ikke så mye til før humøret og tiltakslysten stiger. Pent vær, for eksempel. Og i dag er det virkelig pent vær her i Oslo. Det er sol fra skyfri himmel, faktisk er det blitt så mildt av vi kan høre det dryppe fra taket.

Ja, jeg vet at det fortsatt bare er januar, men med varmende sol, er det mye lettere å tro på at våren ikke er så mange ukene unna.

Jorunn

Såhjelp

Mario følger interessert med

Denne uka ryddet vi i vekstrommet (kjelleren) og gjorde det klart for sesongen. Siden vi tidligere på dagen hadde hatt en gjennomgang av alle frøene som venter på å bli sådd, grep jeg anledningen til å få de første frøene i jord. Det ble fem forskjellige chili, to slags stemor og en potte med gamle Jacaranda-frø fra Madeiraturen i 2007. Pottene ble plassert på badegulvet og nå gjenstår det bare å se hva som spirer.

Det å så frø i kjelleren kan være en ensom aktivitet, men heldigvis har jeg alltid en interessert hjelper/tilskuer og denne gangen var intet unntak.

Tommy

Redaksjonens stolthet

Vi i redaksjonen er opptatt av å ha det grønt og frodig rundt oss. I lokalene våre er det derfor mange grønne planter, i tillegg til hylla vi kaller "orkidéhospitalet". Her setter vi avblomstrede orkideer, med håp om at de vil komme med nye blomsterstengler. Og det gjør de ofte. Vi har til og med fått den fine Paphiopedilum charlesworthii, som Hageselskapet fikk av Botanisk hage i forbindelse med 125-års jubileet, til å komme med en vakker ny blomst!
Det syns vi at vi har all mulig grunn til å være stolt av.

Jorunn

Lokkes til matfatet

Nøtteliten har funnet veien til matfatet. Hver dag kommer han elegant løpende på ledningen som går fra telefonstolpe til telefonstolpe. Fra ledningen kaster han seg bort til bjørketreet og så videre til epletreet og fuglebrettet med solsikkefrø. Av en eller annen grunn foretrekker han å hente solsikkefrø fra brettet som er flettet av pilekvister, framfor det mer alminnelige av tre. Uansett, det tar ham ikke lang tid å gjøre seg hjemmevant. Først en liten rekognosering, så er det å stupe inn i åpningen, mens bakenden og bustehalen holder festet og balansen, hente ut et frø og så i oppreist stilling fortære det så skallet spruter.

Underlig nok virker det ikke som om småfuglene bryr seg særlig om Nøtteliten. De flyr til og fra som vanlig, men å konkurrere med ham om "hans" brett, tør de ikke.

Jorunn

Bananene er satt til spiring

Jeg vet vi bare så vidt har rundet nyttår, og vintersolverv er ennå friskt i minnet, men jeg kan ikke noe for det. Jeg vil ha vår nå!

Og kommer ikke våren med én gang, så får man gjøre noe med saken. Første nyttårsdag kom derfor de første frøene i jord. Åtte forskjellige bananer, som trenger lang tid på å spire, ble lagt i bløt på lille-nyttårsaften for å trekke til seg fuktighet før såingen. Nå er de satt med undervarme i påvente av at de første spirene skal vise seg...

Det er ikke spisebananer jeg har sådd og jeg har heller ingen planer om å starte bananplantasje i Nannestad. Dette er pryd-bananer, med stort og frodig bladverk i forskjellige grønne og røde nyanser. De har fantastiske navn som Ensete ventricosun, Musa sebrina og Musella lasiocarpa.

Så i påvente av vår og bananspiring, stirrer jeg mot sola og bedet langs husveggen i håp om at solstrålene skal varme opp bakken og årets første snøklokke komme til syne...

 Det er lov å håpe.

 Tommy

Bedre seint enn aldri

I nyttårshelga var jeg ute og raket løv i min danske have. Det var fem minusgrader, plenen var dekket av rim og løvet lå fastfrosset nedi gresset. Men da det er første gang jeg er her siden løvet falt av epletreet, hadde jeg ikke noe valg. Jeg ville ikke la løvet ligge og risikere like mye isbrann som jeg hadde i vår. Da var store deler av plenen død. Den ble vekket til live med ny jord, frø og gjødsel, men bærer fortsatt preg av å ha ligget på sotteseng.

Så det var bare å gå i gang, trykke plenriva godt ned mot underlaget og bende opp løvkakene. Og på denne måten fikk jeg fjernet det meste av løvet.

La også merke til at de aller første snøklokkene hadde stukket en lysegrønn spire over bakken. Nå ligger de bare der og venter på at det skal bli så mildt at de trygt kan sende opp hele knoppen. 

Sola har snudd og det går mot vår!

Jorunn