Drama på brettet

Herr og fru Flaggspett møtte opp til tellingen.

Det er jo typisk, når en sitter klar med blokk og blyant kommer det nesten ingen fugler på materne mine. De aller mest trofaste, blåmeiser, kjøttmeiser og ikke minst pilfinkene, kom som vanlig, mens andre stamgjester som grønnfink, stillitser og spettmeis ikke viste seg de to dagene hagefugltellingen varte. Men i dag, når tellingen er over, er de her igjen!

Trolig er været årsaken. Jeg tror ikke småfuglene har sendt ut melding på Facebook for birds om at de må holde seg unna hagene denne helga. Nei, grunnen er nok at det kom snø og mildere temperaturer.

Uansett satt jeg nå her og ventet. Og som det heter .. den som venter på noe godt… og så skjedde det. Som et lyn dalte spurvehauken ned på bakken like utenfor vinduet. Om den klarte å fange noen fugl, så jeg ikke, den var borte i neste øyeblikk. En påminnelse om at fuglelivet er både fascinerende og brutalt.

Jorunn

Så skal det telles!

-->

Til helga skal de telles: pilfinkene, blåmeisene, kjøttmeisene, herr og fru flaggspett, hele flokken med grønnfinker og forhåpentlig møter stillitsen opp, slik at jeg får krysset dem av på skjemaet mitt. Jeg har talt fugler de siste årene, men det ergrer meg alltid at flere av de artene jeg har sett på brettet i hele januar, ikke kommer når jeg sitter der med blokk og blyant. Jeg vil jo ha så mange som mulig med på registreringsskjemaet mitt, helst en eller to flere enn året før. I år har jeg et velbegrunnet håp om å sette ny rekord, det vil si flere enn 11 arter. Jeg har nemlig fast fôring av både bokfink og bjørkefink, det har jeg ikke hatt før. Jeg har også fått besøk av en hel flokk gråspurv, de har heller ikke vært her tidligere. Så nå er det bare å satse på at meiser og finker, skjærer og kråker møter opp for å bli skrevet opp i ”manntallet”!
Les mer om hagefugltellingen på fuglevennen.no

Jorunn

Iskaldt for de små

-->

Gradestokken utenfor vinduet mitt viser 15 kuldegrader akkurat nå. Det snør aldri så lite, lette fjon som flyr gjennom lufta. Det ser kaldt ut – og er det også. For å klare seg gjennom disse kalde dagene og ikke minst de lange nettene, må småfuglene spise så mye som mulig. Det er derfor stor trafikk på materne mine. Meisene og pilfinken varierer mellom solsikkefrø og havregryn og fett, mens grønnfinken og stillitsen helt klart foretrekker solsikkefrø.
Jeg vet ikke om det er kulden som er grunnen, men de siste dagene har jeg hatt besøk av fugler som burde tatt til vett og fløyet sørover i høst. Jeg så minst et par bokfinker, noen bjørkefinker og til og med en kjernebiter. Denne skal ifølge fugleboka holde seg i Norge hele året, men det var første gang jeg har sett den. Det kom også en hel flokk med gråspurv, et sjeldent besøk i disse dager.

Tell fuglene i hagen din! Bli med på hagefugltellingen 26. og 27. januar. Les mer om tellingen på fuglevennen.no
Jorunn

Klokker i to etasjer

Like før jul kjøpte jeg to amaryllisløker. Selve løken var kjempestor og hver løk hadde to stilker med hver sin feite knopp. Jeg regnet derfor med at blomstene ville bli store og flotte. Og det skal jeg si de har blitt! Den ene løken gikk i gang med å folde ut fem store, røde klokker, mens den andre har tre. Men det som er spesielt med disse løkene, i forhold til de jeg har hatt tidligere, er at stilk nummer to blomstrer samtidig med stilk nummer en. Så nå blomstrer det i to etasjer, stilk nummer to er nemlig litt lenger enn stilk nummer en. Resultatet er intet mindre enn imponerende! En herlig fargeklatt i en vinterhvit og grå januar.

Jorunn

Sola har snudd!

-->

Det er ikke så mange på jobb disse romjulsdagene. Men de av oss som møtte opp i Sandstuveien 60 A i dag, kunne glede seg over lange solstråler over en snøkledd terrasse. Nå er det kommet så mye snø at vi ikke får åpnet døra ut på terrassen lenger, genialt nok raser snøen fra taket ned akkurat der. Heldigvis er det mulig å åpne et vindu og få tatt et vakkert vinterbilde på den måten. Nå er ikke hovedpoenget å vise hvor fint det kan være her på Ryen, men å glede seg over at sola har snudd – det går med andre ord mot vår!

Godt nyttår til alle lesere av Norsk Hagetidend og bloggen vår!

Jorunn

Hvem er det som stjeler fuglematen?

Av og til er jeg lat og gidder ikke å ta på meg støvler og gå helt ut til fuglebrettet med brødsmulene mine. Da fuglene mer enn gjerne kommer helt opp på terrassen på leting etter mat, hender det at jeg bare slenger brødbitene ut til dem. De pleier å komme med en eneste gang. Men noen ganger har brødet forsvunnet før fuglene har oppdaget serveringen. Jeg lurte på hvem tyven kunne være og satte meg til å vente. Og det varte ikke lenge før den skyldige viste seg – Irsa, selvfølgelig. Selv om hun kan spise alt hun vil av hundefôr, syns hun tørre brødskalker er mye mer spennende, i alle fall når de blir servert al fresco!

Jorunn

Tøffe tider ute og inne

Vinteren er tøff både for pottene som står ute og de som har havnet i boden. Nå er det bare de mest hardføre som må klare seg utendørs, men selv for gamle og erfarne astilber og hosta er overvintring i potte ute ingen spøk. Heldigvis har det kommet litt snø, det hjelper utrolig.

Livet i boden er heller ikke for pyser. Det kalde været vi har hatt de siste dagene, har ført til at innetemperaturen har krøpet ned mot og også under nullpunktet. Jeg tror ikke pelargoniaen liker det noe særlig, men jeg håper at den klarer seg. Frosten kom litt brått på meg, jeg hadde ellers tenkt å pakke den inn litt ekstra, men nå må den ”stå han av” som best den kan. Myntene er jeg ikke redd for, de har overlevd en vinternatt før. Og vil garantert gjøre det igjen.

Jorunn