Frøene kommer

Det er ikke mye som minner om nytt planteår, jeg var kald til margen da jeg ankom jobben i dag. Likevel sitter jeg i skrivende stund og knaker ut artikkelen jeg skal lage om neste års nye frø.

Det er mye fint som kommer, jeg er særlig begeistret for en snøhvit kornvalmue som heter 'Bridal' og en lilla primula som heter P. capitata ssp. mooreana 'Salvana'. En uvanlig art med nydelige blomster på duggaktige stilker med sølvaktig bladverk. Disse to skal jeg helt klart så. Ellers kommer det en heftig stokkrose med aprikosfargede, fylte blomster. Men jeg klarer ikke helt å bestemme meg for om den er stygg eller bare utrolig fin. Den er så voldsom at den er både imponerende og kvalmende på én og samme gang. Ettersom jeg ikke har sådd stokkroser før, tror jeg det er året i år. Om sorten virkelig er fin eller ikke, får tiden vise.

 

Foto: solfang.no, impecta.se, nelsongarden.no

Marianne

Stoppet av frosten

Vinteren har festet grepet. Den blå stripa på gradestokken siger stadig lenger nedover, i dag var det 12 minusgrader da jeg gikk til bussen. En isende vind fra nordøst gjorde ikke saken bedre, men vi som er oppvokst i Vinter-Norge lar oss ikke stoppe av slikt.

Verre er det at seinhøstplanene mine har gått dukken. Jeg fikk nemlig kjøpt siste rest av blomsterløken på hagesenteret til mindre enn halv pris. Planen var å legge disse løkene, pinseliljer og hvit/lilla krokus, i en gammel søppeldunk hvor det hadde stått dahlia. Problemet var bare at jorda hadde frosset da jeg kom med plantespaden min og skulle gå i gang. Men siden til bare var midt i november, regnet jeg med at problemet var forbigående og at jeg ville få anledning til å legge løkene når jorda tinte. Men slik gikk det ikke

Nå lurer jeg på hva jeg skal gjøre. Ett alternativ er å hente jordsekken i garasjen, der den ligger klemt bak cirka 25 sekker med ved, og satse på at løkene klarer å presse fram noen røtter selv om krukka blir stående i den iskalde boden. Et bedre alternativ er kanskje å sette krukka halvkjølig til løkene ha fått rotet seg og så flytte dem ut i den kalde boden.

Uansett - i jord skal de, det går jo ikke an å kaste blomsterløk, i alle fall ikke de som er kjøpt ekstra billig.

Jorunn

Jakten på den vakreste julerosen

Å ha et godt øye for en god plante er en viktig egenskap for en hageperson. Å kunne finne én plante blant hundre med bedre egenskaper enn sine 99 søsken. Jeg liker å tro at jeg har denne evnen, og denne gang var det en julerose som ”fanget mitt øye”.

Et av redaksjonens før-julsritualer er å ta en tur ned til Blomsterhallen på Økern og se hva som er nytt, hvilke juleblomster som skal fylle norske hjem, og ikke minst se etter spesialiteter.

I den kjølige hallen stod ståltraller med meter på meter med julestjerner og juleroser (Helleborus niger) som nå er blitt en ekstremt populær julepotteplante. I mengden av juleroser var det én potte som skilte seg ut. Her hadde flere av blomstene fra 6–11 kronblad i stedet for de vanlige fem, noe som ga blomstene et mer rundt og roseaktig preg. Jeg kjente ”må ha begjæret” bygge seg opp, og spurte kundeveilederen om det gikk an å få kjøpt planten, jeg kunne ta hele kassen om nødvendig.

Men nei, kassen var allerede bortlovet til en blomsterbutikk på Oslos vestkant. Men visste kundeveilederen når planten skulle leveres..?

Det hele endte med at jeg samme kveld tok raskeste t-bane til Nationaltheatret stasjon, småløp gjennom Slottsparken, og fant omsider veien til den smakfulle blomsterbutikken, rett før stengetid. Jeg lette febrilsk gjennom alle julerosene mens personalet begynte å ta inn plantene for natten. "Min" plante var ikke der, og jeg måtte vende slukøret hjem.

Utpå natten slo det meg at kanskje de ikke hadde rukket å sette ut alle julerosene de hadde fått inn, så tidlig neste morgen gjentok jeg reisen og sto utenfor blomsterbutikken idet de åpnet. Og der, i en liten gruppe med juleplanter, stod planten ”min” og ropte på meg. Hadde det ikke vært for at julemusikk strømmet ut av samtlige butikklokaler i handlegaten, ville jeg sverget på at den evangeliske musikken kom fra oven.

For å gjøre en lang historie kort: julerosen ble kjøpt, tatt med hjem, fotografert, beundret, fotografert igjen, satt kjølig til overvintring og når våren kom plantet ut i den nye hagen i Nannestad.

Da snøen omsider smeltet i vår, stod min vakre julerose og blomstret under snøen. Den hadde mengder av knopper, noen rødmende, andre snøhvite og en del av blomstene hadde de karakteristiske 6–11 kronbladene.

Nå er det bare å glede seg og vente på våren. For jeg har allerede sett at den har mengder av knopper klare for neste års blomstring.

Tommy

For tidlig vinter

Alle som har flyttet vet at flytteprosessen er en hektisk tid. Og som så mange hageinteresserte på flyttefot før meg, skulle også jeg ha med en del planter på flyttelasset.

Da vi etter litt diskusjon hjemme var blitt enige om hvilke planter vi skulle ha med oss, (også mannen min er gartner og har sine egne favorittplanter), grov jeg opp de avtalte plantene etter alle kunstens regler. Jeg pottet dem opp i gode potter, merket dem, klipte staudene ned og sørget for å transportere dem med plasttrekk over hengeren for å unngå fordamping i transporten. Alt vel, det eneste som gjensto var å få dem i jorda.

Jommen sa jeg smør. Mens vi var travelt opptatt med å få de siste esker, familie, kanin og mat til den nye boligen, kom vinteren. Pytt tenkte vi, det kommer nok en mildværsdag så vi får jordslått dem i det minste.

Men akk. Nå står plantene våre islagte og frosne oppå bakken, det er ingen mulighet til å få dem i jorda nå. Vi får legge over litt strie og litt sekkejord, så kanskje noen lar seg redde. Stakkars plantene våre.

Marianne

Min beste hagebok

De fleste av mine hagebøker er oppslagsbøker. Jeg blar raskt igjennom dem så snart jeg får dem, og siden bruker jeg dem når jeg leter etter noe spesielt. Det er ikke dem jeg setter meg ned i godstolen med og leser fra perm til perm. Men en bok vender jeg stadig tilbake til. Det er boken ’Dear Friend and Gardener’ av Beth Chatto og Christopher Lloyd. I denne boken skriver to av Storbritannias største hagepersonligheter brev til hverandre og forteller om hverdagsliv i og utenfor hagegjerdet, om spennende planter de oppdager og om mer hverdagslige ting som matlaging. Jeg tror det er tredje gang jeg leser denne boken og den er forlengst blitt en av mine favoritter. Ikke bare er den hyggelig skrevet som en brevveksling mellom to gamle venner, den inneholder også gullkorn om planter jeg vil prøve eller plantekombinasjoner det kan være verdt å gjenskape. En fornøyelig bok som jeg gjerne anbefaler. 

Hva er din favoritthagebok som du leser fra perm til perm?

Tommy

Januar i november

Selv om kalenderen fortsatt bare viser november, er vi i redaksjonen i full gang med januarutgaven av Norsk Hagetidend. Som vanlig legger vi opp til et fint og fargerikt magasin som vi håper at dere vil kose dere med.

Denne gang kan vi blant annet friste med hagevandring hos Solfrid Wannberg i Suldal, hos Eva Fløttum i Stjørdal og i den fantastiske slottshagen ved Palazzo Pariso på Malta.

De som allerede har fått vårfornemmelser, kan glede seg til å lese om vårens frønyheter, mens vi som fortsatt er i vintermodus, kan lære hvordan vi best steller våre slyngende potteplanter.

Og så gleder vi oss til Magnar Aspakers nye spalte hvor han forteller om sine favorittplanter.

Jorunn

Tid til planlegging

Endelig har vi flyttet til vårt nye hus, det er rart og deilig på samme stund. På en måte er jeg glad for at det er høst. Hadde det vært vår nå, hadde jeg hatt et seriøst prioriteringsproblem. Det ville vært utrolig vanskelig å holde seg inne for å ferdigstille der. Nå har vi hele vinteren på oss til å komme i orden inne, samtidig som vi kan ta oss god tid til å planlegge den nye hagen.

Jeg har bestemt meg for å starte med den viktigste siden først, nemlig innkjørselen. Dekket i innkjørselen er veldig fint lagt, rød belegningsstein og granittkanter. Forrige eier var murmester og det bærer arbeid og materialvalg preg av. Men beplantningen er stusselig, blikkfanget er en klump uidentifiserbare spirea og en del buskmure, som ganske sikkert er gule. Langs veien er det nylig plantet en fin trerekke. Tror det må være ulike prydepler, det blir spennende å se blomstringen til våren. Ellers virker plenen litt dårlig drenert på den ene siden av innkjørselen. Vi får se til våren om det bare er høstregnet som kom i overflod, eller om vi må å grøfte det området på nytt.

På den andre siden av innkjørselen har jeg lyst til å ha veksthuset vi planlegger å kjøpe. I bakkant av veksthuset, mot nord, kan jeg tenke meg et lite redskapsskur. Det vil gi le og samtidig skape intimitet og romfølelse til en liten sitteplass. Foran og inne i veksthuset skal vi legge gulv av gammel teglstein, jeg har også lyst til å mure opp noen små drivbenker til krydderurter. Basilikum er så godt, men jeg har aldri hatt noe passende sted til den før. Endelig skal tegelsteinen som har ligget på vent i vår gamle garasje, og som vi stein for stein har båret og kjørt til det nye huset, komme til nytte.

Marianne