Det er ikke så mye som skjer ute i hagen i disse dager, så det er ekstra morsomt når det kommer akrobater til fuglematerne mine. Jeg har vært litt sløv med å fylle på havregryn/fettblandingen min, noe som resultert i at fuglene har måttet kjempe om de siste restene. Blåmeisa er lett på vingen og klorer seg fast med de tynne beina sine, mens det ser ut som den litt større kjøttmeisa har problemer med å få tak. Men ingen er så iherdige og viser større pågangsmot enn flaggspetten. Han (og hun) inntar måltidet både i opprett og vannrett posisjon. Det er imponerende at de klarer å hakke i liggende stilling. Men det klarer de, jeg kan høre hakkingen helt inn i stua. Og flaggspetten får ha materen i fred. Han er kongen på haugen, i alle fall på min matstasjon. Men i det øyeblikket han stikker, kommer alle småfuglene flygende, de har sittet og ventet utålmodig på greinene rundt matfatet.Jorunn
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar