søndag 31. juli 2011

14 dager igjen


1000 åpne hager nærmer seg med stormskritt. Nå er det bare 14 dager igjen, og jeg må innrømme at jeg både gruer og gleder meg. Jeg gleder meg til å dele hagegleden med andre, men er litt redd for at jeg ikke har nok å vise fram. Hagen min er for en stor del avblomstret, jeg har altfor få sentblomstrende stauder, det ser jeg nå. Er jeg heldig vil astilbene, høstfloksen og solhattene blomstre den 14. august, viss ikke, er det ikke særlig mye farge å finne ute i hagen. Men på terrassen er det farger! Jeg har satset mye på fine potter i år, og de har virkelig slått til. I hoved-arrangementet har jeg oransje dahlia, hvite dahlia, spragler i forskjellige farger, jordskokk, mørk rød lykkekløver, møllplante, krypfagerfredløs, buskstråblomst og mørk rød blomkarse. Det må jo bli fantastisk!
Alle er hjertelig velkommen 14. august. Jeg holder åpent fra klokka 12 til klokka 17. Dere finner meg på 1000 åpne hagers hjemmeside, under Akershus, søk på Sørli.
PS. Parkér ved Sørlihavna og gå opp – eller bruk beina/sykkel!

Jorunn

torsdag 21. juli 2011

Nummer 7 er underveis


I dag sendes Hagetidend nummer 7 fra trykkeriet til Posten. Det betyr at dere kan vente å finne bladet i postkassen en av de nærmeste dagene. I denne utgaven kan dere blant annet lese om våre inntrykk fra årets Chelsea Flower Show, optimisten Romualdo Avestruz som dyrker roser i fjellbygda Alvdal og Sieglinde Hansen som trosser sjøsprøyt i Larvik. Planteportrettet er salvier. 
God fornøyelse!

Jorunn

tirsdag 19. juli 2011

Det står til liv


Som tidligere nevnt var jeg redd for at min ellers så livskraftige Jumbo Pink Banana-squash hadde lidd soldøden, etter en nokså tøff ompotting. Men det skal mer enn et simpelt solsjokk til før Jumbo gir seg over. Etter å ha sturet noen dager, har han våknet til liv igjen. Det er helt fantastisk å se hvordan de rabarbrastore bladene, som hang slappe og nærmest livløse over kanten på potta for få dager siden, nå er saftspente og struttende. Jeg syns også at jeg ser antydning til knopp ytterst på stengelen. Har jeg rett, kan det hende at jeg får en fin frukt å vise fram 14. august.
Det vekslende været er en utfordring. Ikke før jeg har fått på meg hageutstyret, kommer det en byge og jeg må trekke under tak. Pottene mine liker heller ikke å bli våte i ett sett. Jeg har måttet støtte opp dahliaene, blomsterhodene blir så tunge i regnværet at jeg er redd for at de brekker. Og det kan jeg som deltaker i "1000 åpne hager" ikke tillate. Det må jo være noe pent å se på når jeg inviterer folk inn.

Jorunn

søndag 17. juli 2011

Ingen adgang for kålsommerfugl



Det er synd at det er nødvendig å dekke de dekorative palmekålplantene jeg fikk av Tommy i vår. Men klok av skade (jamfør bildet av kålplanten jeg ikke dekket i fjor), har jeg pakket plantene forsvarlig inn i duk dette året. Jeg plantet dem opp i større potter i går, og allerede før jeg hadde gjort meg ferdig med å legge på mer jord og vanne, kom kålsommerfuglen flygende på leting etter et sted å legge eggene sine. Den satte seg på planten med det samme jeg snudde ryggen til. Men jeg så den og var lynkjapt ute med duken, etter å ha sjekket planten nøye for egg. Så nå har jeg to potter med hvert sitt hvite telt på terrassen. For å gjøre pottene litt mer dekorative og nyttige, har jeg plantet persille i den ene og timian i den andre.
Jeg har lenge tenkt å flytte en av Jumbo Pink Banana-squash-plantene over i en potte for seg. Det fikk jeg endelig gjort i går, men glemte å sette potta i skyggen. Den ble stående i steikende sol, med det resultat at planten fikk solsjokk og hang som et slips over kanten. Nå håper jeg at kjøligere vær og mye vann skal få den til å reise seg igjen. Ikke for at jeg trenger så mye Banana-squash, men det hadde vært artig å se hvor stor Jumbo kan bli.
Jorunn

onsdag 13. juli 2011

Det gror, det gror

Som regel er vi hagefolk takknemlige for alt som liker seg og vokser seg større og større. Men når jeg kom hjem fra noen ukers ferie og så hvordan plenen og ugresset hadde kost seg i det gode groværet, må jeg innrømme at jeg ønsket meg noe mindre grokraft. Ikke minst fordi jeg nettopp hadde brukt nærmere tre dager på å få plenen i min lille, danske have presentabel. Jeg har jo ikke utstyrt meg med superutstyr for å klippe 35 skarve kvadratmeter. Men når gresset nesten rager en halvmeter over bakken, er vått og superkraftig etter en litt vel gavmild gjødsling i vår, ble det en seig jobb. Resultatet ble litt så som så, men den er helt ok til badminton og fotballsparking. Og det er jo det viktigste.
Vel hjemme er det bare å gå i gang med å luke og rydde opp i bed og potter. Jeg skal jo ha åpen hage 14. august  og må innrømme at jeg begynner å lure på om det var lurt av meg å si ja. Men trøster meg med at det ikke er noen konkurranse, poenget er å vise fram så mange forskjellige hager som mulig. Det er litt synd at min lille blomstereng er avblomstret i august, den har vært ekstra frodig og fin i år. Hva jeg har å vise fram i august, vet jeg egentlig ikke. Men pottene bør være fine, de har i alle fall fått mye bedre stell enn de pleier.

Jorunn

tirsdag 5. juli 2011

Avlyst på grunn av regn


Ja, det å være hagejorunalist kan for mange virke som den rene drømmetilværelse (ref. forrige innlegg).
Å kunne gå fra kontoret og datamaskinen midt på dagen når sola skinner, i arbeids medfør, med kamera og notatblokka i veska, er nesten for godt til å kvalifisere som lønnet arbeid.
Men i ustabilt, norsk sommervær er det ikke alltid like idyllisk. Når avtalen med intervjuobjektet er inngått, billetten bestilt og regnet bøtter ned, ja da er det kanskje like greit å heller være fulltids kontorarbeider.
I slike situasjoner tar vi hagejournalister fram den positive siden av oss selv. Først repeteres det særnorske mantraet; det fins ikke dårlige klær, bare dårlige klær. Så er det bare å ikle seg høye støvler, fulldekkende regntøy og sydvest. Dernest må en pakke kamerastativ, stor paraply og gaffatape (til å feste paraplyen til stativet slik at ikke kameraet drukner og blekket flyter vekk), og krysse fingrene for at bilder og stoff holder mål til å forsvare turen og utgiftene.
Men heldigvis for er det ikke så ofte slik, som regel kan avtaler gjøres om; avlyst på grunn av regn...

Marianne