Enkel påskepynt

I år skal jeg gjøre det enkelt. Noen kvister med forsytia (kvister fra naboens busk som strekker seg over gjerdet), pluss noen kvister av junisøtmispel, satt ned i to brune flasker, (kjøpt for en femmer på loppemarked), får være nok. For i år er det jo så mye fint å glede seg over ute i hagen. Julerosene blomstrer, det samme gjør krokusen, klosterklokkene og vårkjærminne. Tysbasten står sprekkeferdig, nå er det ikke lenge før de nydelige, rosalilla blomstene springer ut. Jeg gleder meg til synet og ikke minst til duften!

God påske!

Jorunn

Nummer tre er ute

Nå har vi sendt en ny utgave av Norsk Hagetidend ut i verden. Mange av medlemmene har fått mars/april-utgaven allerede, de andre kan glede seg til å få den i postkassen en av de nærmeste dagene. Magasinet blir å finne i kiosker og andre utsalgssteder fra 29. mars.

Hagetidend 3/12 er på 100 sider, fullstappet med spennende hagestoff.  

For alle som vil prøve seg på pilfletting, viser Klara Pil hvordan du fletter et fint, lite tre av levende pil. Du får tips om dyrking av poteter, økologisk kjøkkenhage og en rekke råd om det meste som skal gjøres i hagen på denne tiden.

Vi har besøkt Janne Moen i Hobøl, som har et spennende planteutsalg med tilhørende visningshage, Josef og Grethe Martinsen i Oppegård som har en bratt hage med mange trapper og danske Marianne og Jørgen Ramstedt Jensen som har skapt en mørk grønn, moden hage med mye vintergrønt og rododendron.

Elles kan vi friste med artikler om vårpotter, steinbelegning, humler og ikke minst: et feiende flott portrett av prydgress.

Marianne, Tommy og Jorunn

Det spirer i søppelspannet

Det var med spenning jeg åpnet lokket på søppelspannet på terrassen her om dagen. Jeg var ikke sikker på om tulipanløkene jeg la i høst hadde klart seg gjennom vinteren. Men det hadde de. Spirene sto tett i tett, det ser ut som om alle løkene har overlevd. Nå har jeg tatt av lokket slik at spirene får lys. Men blir det mye nedbør og kulde, tror jeg nok jeg legger det på igjen. Jeg hadde helt glemt hvilken sort det var, men heldigvis hadde jeg tatt vare på emballasjen. Sorten er ’Prinses Irene’, en klassiker i oransje med mørkere markeringer. Nå gleder jeg meg til de springer ut. Og for en gangs skyld er jeg nokså sikker på å få se blomsten, rådyra tør forhåpentlig ikke bevege seg så langt inn på terrassen.  

Jorunn

Bøyer seg mot bakken

Som regel setter jeg pris på at tulipanbuketten eller de drevne tulipanene står så noenlunde rett opp og ned. Men når stengelen har fått vokst en stund, vil tyngdekraften gjøre seg gjeldende og blomsterhodene bøye seg mot bakken. Og det kan være vakkert det også. Ikke sant?

Jorunn

En bukett solskinn

Ja, jeg vet at det høres litt tåpelig ut, men en stor bukett påskeliljer som står og lyser i stua, oppleves nesten som solskinn. Det er rart å tenke på at de kom inn i huset som en bunt tørre, grønne stilker med en helt grønn knopp i enden. Det har vært interessant å se hvordan stilkene har utviklet seg dag for dag. Først trakk de til seg vann og ble saftspente og spenstige. Så begynte knoppene å folde seg ut, kronblad for kronblad – helt til blomsten var fullkommen. Og nå kan jeg glede meg over en vase helt full av lysende gule påskeliljer. Et lite hverdagsmirakel!

Jorunn

Den aller første

Det er få ting jeg setter så stor pris på som den aller første snøklokka jeg kan ta inn. Som regel må jeg helt ned på kne, sope bort snø og knipe av stengelen så langt nede som jeg klarer. I år var det litt lettere. Det var ikke snø da jeg var ute for å hente inn årets første blomst, men bakken var frosset så jeg måtte knipe av stengelen ved jordskorpa. Den så litt tufs ut, men kom seg snart da den kom inn i varmen. Der vokste den raskt og på kort tid strakte den seg og ble lang og slank. Jeg hadde håpet den var et varig vårtegn, men nå snør det igjen og alle snøklokkene fanges nok en gang av Kong Vinter. Men jeg vet at våren vil seire, beviset blomstrer på kjøkkenbordet.

Jorunn

Vårfølelse på et øyeblikk

Endelig har de tidlige vårblomstene dukket opp i butikkene. Jeg var ikke sen om å skaffe meg to potter med små påskeliljer og en nydelig rosa primula. Mer skal det ikke til for å lage den aller første vårpotten. Jeg fant en gammel metallskål, fylte den med plantene jeg hadde kjøpt og dekket jorda med litt mose jeg fant ute i hagen. Mesteparten av snøen har jo forsvunnet nå, så det var ikke vanskelig å skrape av litt mose på en stein. Hele operasjonen tok mindre enn en halvtime – og resultatet vil glede meg lenge.

Jorunn