Skumle saker

Selv om mange voksne ikke liker halloween særlig godt, er det mange barn som syns det er kjempeartig, både på grunn av alle godtene, men også fordi det er litt skummelt. For å sette den rette stemningen, har jeg skåret ut et (nokså) skummelt ansikt i gresskaret som jeg skal sette på trappa. Jeg brukte en isskje til å skrape ut innmaten, det fungerte bra. Noen hadde sagt at det var lurt å beholde stilken som "håndtak" når jeg skar av toppen, og det var det. En skarp kniv ordnet øyne og munn, mens jeg brukte en stor skrutrekker til å lage nese og ekstra "lyshull". Jeg satte et lite kubbelys inni og så var min enkle halloween-dekorasjon ferdig.

Jorunn

For mye av det gode

I mai la jeg 50 knoller av duftgladiol fordelt på to kurver. Planen var at de skulle kaste glans over min åpne hage 14. august. Men som så mange andre gode planer, gikk det ikke slik jeg hadde tenkt. I min godhet - og med 1000 åpne hager i tankene - var jeg raus med gjødselen. Det resulterte i et særdeles velvoksent og knall grønt bladverk, men få, faktisk nesten ingen blomster. De brukte også mye lenger tid enn jeg hadde trodd på å komme i blomst, faktisk klipte jeg av de siste (og nesten de eneste) nå i helga da jeg tømte kurvene og kastet de lange, grønne bladene i komposten.

Nå som gladiolene er kommet i vase, er det ikke flere blomster igjen i hagen min. Sesongen er ugjenkallelig over. Det er litt vemodig, men også litt godt å få en pause fra aktivt hagearbeid. Nå kan jeg med god samvittighet slange meg i sofaen med en haug med hagebøker og legge storslagne planer for neste sesong. Om resultatet vil matche planene, se det er en helt annen sak.

Jorunn

En liten løkglede

Tro det eller ei, men alle løkene er ennå ikke kommet i jorden hjemme. En av de som fortsatt ligger i sin brune papirpose og venter på å bli tildelt ”den helt riktige plassen”, er den lille narsissen Narcissus nanus. Den er ikke stort høyere enn en sko, og har store, utadvendte påskeliljeblomster med en lang trompet.

Den blomstrer allerede i slutten av april og sprer glede med sitt gule hode på korte blomsterstilker. Gi den en plass i solen, på vanlig hagejord, så vil den formere seg med sideløk slik andre narsisser gjør.

Bildet er tatt i Botanisk hage i Gøteborg, hvor de har et stort felt av denne lave skjønnheten, men mine løk er kjøpt fra Nederland.

Jeg håper at kommende helg vil gi meg en god idé om hvor akkurat våre Narcissus nanus bør plantes, men enn så lenge lever både jeg og den i uvisshet.

Tommy

Mye av lite

Da jeg plantet til sommerpottene mine i år, puttet jeg tre små jordskokker oppi den ene. Tanken var at jeg da ville få lange stilker med skinnene gule blomster utpå sensommeren. Og det fikk jeg. Stilkene vokste seg så lange at jeg måtte fortøye dem i takrenna og de blomstret fint der oppe på hustaket. Da jeg denne uka tømte potta for høsten, kunne jeg grave opp en hel haug med jordskokker, mange, mange flere enn de få jeg plantet. Så nå er det bare å fyre opp suppekjelen. Jordskokk kan spises både kokt og rå, jeg liker dem best som suppe eller som del av en rotmos med gulrøtter, kålrot og potet.

Jordskokk stammer fra Nord-Amerika og er en gammel grønnsak hos oss. Den er sunn, har et høyt innhold av C- og K-vitamin og sukkerstoffet inulin. Karbokydraten inulin øker ikke blodsukkeret, noe som gjør det særlig gunstig for diabetikere. Inulin er også bra for magen.

Egentlig er det litt dumt å grave opp jordskokkene om høsten, de klarer seg godt i jorda hele vinteren. Men da potta skulle tømmes, måtte jeg høste dem. Spiser du dem når de er nyhøstet, kan de spises med skallet på. Da er det nok å skrubbe dem rene for jord. Må du lagre dem, skal de ha det mørkt og tørt, akkurat som poteter.

Jorunn

14 epler på treet

Årets eplehøst var ikke av de største. Det tok meg ikke lang tid å plukke ned de 14 eplene som mitt lille aroma epletre har klart å produsere i år. Men som kjent er det bedre med kvalitet enn kvantitet. Og kvaliteten er det ingenting å utsette på. Eplene er velutviklet, de har jo hatt stor og god plass å vokse på og har ikke vært nødt til å konkurrere med naboepler verken om plass eller sol. De har uhindret kunnet absorbere de få solstrålene som har blitt oss til del i sommer, og er blitt røde og søte. Hva som nå skal skje med eplehøsten, har jeg ikke bestemt ennå. Noen skal spises som de er, men noen havner nok i en herlig, lunken eplekake, servert med god vaniljeis. Ikke et dårlig endelikt, spør du meg.

Jorunn

Elegant høstpotte

De fleste sommerpottene er blitt ganske så stusselige nå. Hos meg var de små, blå klokkene helt avblomstret, mens 'Silver Falls' var like fin. Jeg gravde derfor opp klokkene, og siden de er stauder, flyttet jeg dem over i et bed i hagen. Hullet fylte jeg med en stor, hvit alpefiol. Jeg liker alpefioler godt, men de varer så kort inne i en varm stue. Men ute i potte står de lenge. De er tøffere enn det sarte utseende skulle tilsi, og takler greit en kuldegrad eller to. Og vips - ved å bytte ut noen få planter, har jeg fått en elegant høstpotte jeg vil ha glede av lenge.

Jorunn