fredag 26. oktober 2012

Reddet pelargoniaen!


Det var i siste liten, men av en eller annen grunn hadde nettopp den potta havnet bak noe som tåler litt frost, og som jeg derfor ikke har stresset med å få i hus. Men da jeg skulle gå og legge meg i går kveld, kastet jeg et blikk ut på terrassen og da oppdaget jeg pelargoniaen, den fine som jeg fikk kjøpt på Hageselskapets loppemarked i vår. Den så litt tufs ut, men hadde ikke frosset, så jeg regner med at det bare er høstdepresjon. Uansett, nå er den vel forvart innomhus, i påvente av sol og vår. Men først må den klare seg gjennom vinteren, noe jeg regner med at den gjør. Om ikke annet så av takknemlighet for at jeg reddet den fra den sikre frostdød.
Jorunn

mandag 22. oktober 2012

Travelt på fuglebrettet


Matesesongen har startet. Jeg har fylt solsikkefrø på den ene materen min og hengt den opp i epletreet like utenfor stuevinduet. Det varte ikke lenge før fuglene oppdaget det nye tilbudet og snart var det full fart. Kjøttmeisene er ivrige, det samme er blåmeisene og pilfinken. Men ingen er mer aktive enn spettmeisa. Jeg tror at hele slekta er satt i arbeid med å hente solsikkefrø til de forskjellige gjemmeplassene hun har rundt omkring. Jeg vet ikke så mye om spettmeisa, men én ting er helt sikkert: Hun liker ikke å vente på tur. Er det andre fugler på materen når hun kommer i rasende fart, har de med å flytte seg. Og tydeligvis er det en klar rangordning, for alle de andre småfuglene lyder ordre og viker unna når spettmeisa kommer farende. En og annen pilfink, som kryper helt inn i materen, nøler litt, men det varer ikke lenge før spettmeisa gir beskjed og pilfinken smetter ut med et frø i nebbet.
Et fuglebrett med solsikkefrø er en vinn-vinn situasjon. Fuglene får mat, jeg får daglang underholdning.
Jorunn

mandag 15. oktober 2012

Nytt forsøk på overvintring


Jeg har prøvd å overvintre dahliaknoller flere år, men har ennå ikke fått det til. Jeg har prøvd å ha dem i boden, men der frøs de og råtnet. Jeg har hatt dem i et kjellerrom hvor det står en stor varmtvannstank, da tørket de inn. Men jeg gir meg ikke. I vinter skal det lykkes! Denne gang skal jeg nemlig gjøre akkurat som ekspertene sier. Jeg har tatt knollene inn og vasket dem skikkelig, noe jeg ikke har vært like flink til tidligere. Jeg har stilt dem til tørking og når de er helt tørre vil jeg legge dem i en tykk pappeske med mye tørr og god sagflis. Så vil jeg sette dem i boden der dypfryseren står. Der er det kjølig, luftig, mørkt og over nullpunktet hele vinteren. Går det ikke, alle anstrengelser til tross, får jeg gjøre som jeg pleier: kjøpe nye neste vår.
Jorunn

torsdag 11. oktober 2012

En siste pause


Det aller meste av høstarbeidet er unnagjort, men på grunn av at vi har hatt en rekke virkelig flotte og solfylte oktoberdager, har jeg ikke tatt inn utemøblene ennå. Ikke at jeg venter det skal bli så mange fine kaffestunder utover, men det er godt å kunne sette seg ned et lite øyeblikk og virkelig nyte disse uventede bonusdagene. Og nå kan jeg jo sette meg ned med god samvittighet. Det er ikke så mye mer som skal gjøres. Jeg har planer om å legge litt mer løk, men orker ikke å skynde meg. Og så farlig er det heller ikke, får jeg ikke gjort det i høst, kan jeg alltids gjøre det neste høst. En fin ting med hage er jo nettopp at en ikke trenger å gjøre alt på én gang.
Jorunn

lørdag 6. oktober 2012

En fantastisk dag!



Dagen er i dag har vært slik vi ønsker at alle høstdager skal være. En liten kuldegrad eller to om morgenen, slik at plantene i hagen får en liten blondekant, så en varmende sol som tiner det frosne og inviterer til årets siste innsats. I alle fall har det virket slik på meg. Jeg har tømt alle potter med sommerblomster og tomater som ikke ble modne, og lagt siste rest av tulipanløken. Som i fjor går jeg for lilla og hvitt på forsiden av huset, ’Purissima’ og ’Purple Prince’ . Det var kjempefint i vår, så jeg håper å gjenta suksessen neste vår. I søppelspannet, som i fjor var fylt med oransje ’Prinses Irene’, har jeg lagt knall rosa ’Don Quichotte’ og noen få ’Purple Prince’, som jeg hadde til overs. Blir spennende å se hvordan rosa og lilla vil funke sammen.
Hagen har ekstra fine høstfarger i år. Junisøtmispelen er helt gyllen, et liten eiketre, som har kommet helt av seg selv, virkelig gløder i motlyset. Høsten kan være litt vemodig, men vakker, det er den. Og det er verdt å glede seg over.
Jorunn

onsdag 3. oktober 2012

Enkel, men elegant høstpotte



Nå som høsten kommer, må vi ty til planter som står for en støyt. Da er det godt vi har lyng. Den kommer i mange forskjellige farger og fasonger, jeg syns de hvite er de fineste. I min enkle potte har jeg plantet tre hvite lyngplanter, en limegul med helt lyserøde blomster og en eføy fra en potte med sommerblomster som nå har havnet på komposten. Hele planteprosessen var unnagjort på noen minutter. Og det beste av alt er at potta blir ikke stygg selv om det kommer en frostnatt eller to. Så nå er det bare å bære den ut på trappa.
Jorunn