tirsdag 26. februar 2013

Stamme ned og opp


Fra redaksjonen har vi utsikt til et lite naturområde. Det er ikke stort, et par hundre kvadratmeter kanskje, men det er mye som rører seg der. Vi har sett rådyr, rev, en stor flokk sidensvanser som kommer for å spise mispelbær, vanlige hagefugler og ekorn. De er det artigste. I full fart løper de bortover gjerdet som skiller vår tomt fra naboens, opp på naboens komposthaug, over kvisthaugen og så opp trestammen, og ned trestammen, opp neste tre, ned neste tre …
For en energi!
Jorunn

mandag 18. februar 2013

Ingen tegn til liv

Snøen dekker både knopper og blad

Oppmuntret av blomstrende snøklokker i Danmark, gikk jeg på leting etter tegn på at mine hjemlige klokker hadde begynt å bevege seg opp mot overflaten. Og muligens har de det, men det er ingen tegn til liv på overflaten ennå. Jeg kikket også ned i spannet, hvor jeg har plantet tett i tett med tulipaner. Men nei, ingenting der heller, bare hard, frossen jord.
Knoppene til julerosa ligger like under overflaten. Før den siste snøen kom, var det lett å se dem ligge der, sammenkrøllet, klare til å folde seg ut når vårsola begynner å varme. Men nå dekker snøen knoppene og det meste av det vintergrønne bladverket.
Forsytiaens bitte må knopper var det eneste vårtegnet jeg fikk øye på under min februartur i hagen. Jeg tok noen greiner til driving inne i stuevarmen. Og det varer nok ikke lenge før de står i full blomst og gir oss et lite varsel om hva som skal komme, bare vi er litt tålmodige.
Jorunn

mandag 11. februar 2013

De første snøklokkene



I helga var jeg en tur til huset og hagen i Danmark. Der blomstrer snøklokkene allerede. De er litt kalde og stive der de sprenger seg opp av frossen jord og et lett snølag. Men lave temperaturer og litt snø er ikke noe hinder for disse tøffe småttingene.
På denne tiden er det ikke så mye å hente ute i hagen, det er derfor fristende å plukke noen snøklokker inn til kjøkkenbordet. I begynnelsen gjør de ikke så mye av seg, der de henger over kanten på eggeglasset, men når de har fått frosten ut av systemet og åpnet seg, er det lett å bli betatt. Faktisk er det samlere som er så betatt at de er villige til å betale hundrevis, ja til og med tusenvis av kroner for en eneste løk av en spesiell sort. Jeg er ikke helt der, jeg syns de vanlige snøklokkene er vakrest.
Jorunn

mandag 4. februar 2013

Mens vi venter



Etter noen dager med mildere vær og sol som begynner å varme, er det lett å innbille seg at våren er like om hjørnet. Det er den ikke! Kalenderen forteller oss det, det samme gjør snøen som laver ned akkurat nå. Det er litt deprimerende for oss som lengter etter vår, lengter etter å kunne stikke fingrene i jord og virkelig ta fatt på vårstellet. 
Men det fins utveier. En av dem er å reise bort til steder som ikke har vår lange vinter. Det har jeg tenkt å gjøre. Jeg har nemlig bestilt tur til London og Kew Gardens om noen uker. Besøket er timet slik at jeg (forhåpentlig) får oppleve Kews berømte krokusteppe. En milllion ++ blå og hvite krokus brer seg som et teppe ut over plenene! Det er litt av et syn – og en passende premie for å holde ut februarvinter med snøfall og kuldegrader.
Jorunn