Den aller første

Det er få ting jeg setter så stor pris på som den aller første snøklokka jeg kan ta inn. Som regel må jeg helt ned på kne, sope bort snø og knipe av stengelen så langt nede som jeg klarer. I år var det litt lettere. Det var ikke snø da jeg var ute for å hente inn årets første blomst, men bakken var frosset så jeg måtte knipe av stengelen ved jordskorpa. Den så litt tufs ut, men kom seg snart da den kom inn i varmen. Der vokste den raskt og på kort tid strakte den seg og ble lang og slank. Jeg hadde håpet den var et varig vårtegn, men nå snør det igjen og alle snøklokkene fanges nok en gang av Kong Vinter. Men jeg vet at våren vil seire, beviset blomstrer på kjøkkenbordet.

Jorunn