Matesesongen har startet. Jeg har fylt solsikkefrø på den
ene materen min og hengt den opp i epletreet like utenfor stuevinduet. Det
varte ikke lenge før fuglene oppdaget det nye tilbudet og snart var det full
fart. Kjøttmeisene er ivrige, det samme er blåmeisene og pilfinken. Men ingen
er mer aktive enn spettmeisa. Jeg tror at hele slekta er satt i arbeid med å
hente solsikkefrø til de forskjellige gjemmeplassene hun har rundt omkring. Jeg
vet ikke så mye om spettmeisa, men én ting er helt sikkert: Hun liker ikke å
vente på tur. Er det andre fugler på materen når hun kommer i rasende fart, har
de med å flytte seg. Og tydeligvis er det en klar rangordning, for alle de
andre småfuglene lyder ordre og viker unna når spettmeisa kommer farende. En og
annen pilfink, som kryper helt inn i materen, nøler litt, men det varer ikke
lenge før spettmeisa gir beskjed og pilfinken smetter ut med et frø i nebbet.
Et fuglebrett med solsikkefrø er en vinn-vinn situasjon.
Fuglene får mat, jeg får daglang underholdning.
Jorunn
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar