Nummer 2 er her

Hagetidend nummer 2 er sendt til Posten og på vei til rundt 25 000 postkasser over hele landet. Fra 1. mars er vårt fargerike og innholdstunge magasin også på plass i kioskhyllene. På forsiden har vi denne gang en knallrød georgine, en favorittplante for mange av våre lesere og vårt planteportrett denne gang. Elles frister vi med en reportasje fra Fosen, et møte med Turid som etter en alvorlig sykdom fikk energien tilbake ved å være ute i hagen, Derek Jarmans berømte grushage i England, pluss massevis av praktisk og nyttig stoff.

God fornøyelse!

Tommy, Marianne og Jorunn

Stakkars kalde små

Da jeg besøkte min danske have nylig, sto snøklokkene der, fullt utsprungne, men bøyde til marken av frost. Da jeg tok på dem, kjente jeg at de var helt stive. Ingen tvil om at de frøs. De kunne ikke søke tilflukt under en beskyttende snødyne, men måtte stå der i 11 nattlige minusgrader og isende vind. Jeg var redd for at de måtte gi opp denne våren, men nei, danske snøklokker er vant med tøffe forhold, for når sola kom og gradene steg, reiste klokkene seg, ristet av seg isen og vendte blomsten mot sola. Mitt aller første vårtegn!

Jorunn

Ikke så mange fugler å telle

Denne uka har stått i fugletellingens tegn. Jeg har fulgt nøye med på materne mine og notert hvem og hvor mange som har kommet for å spise, men resultatet er ganske nedslående. Det er langt færre fugler enn normalt, i alle fall hos meg. Jeg har fått 11 arter på blokka, det er ikke dårlig, men det er få av hver art. Blåmeisene og kjøttmeisene er her som vanlig, men svartmeisa med pønkesveisen har jeg ikke sett på lenge. Spettmeisa kommer, men bare en. Det samme gjelder for svarttrosten, ja til og med pilfinken er aleine nå. Tidligere var de en hel flokk. Grønnfinkene brukte å sitte på materne hele dagen, nå er det bare et par som møter opp en liten stund sånn dann og vann. Jeg har snakket med andre som mater fuglene og de forteller det samme: fuglene er stort sett borte. Hvor er de? På skogen? Er det noen som har et godt svar, kom med det. Jeg savner fuglene mine.

Jorunn

Nå trenger vi farger

Etter en lang periode med nyanser i grått, lengter vi etter farger. Heldigvis er primulaen kommet i butikkene, sammen med store buketter fargerike tulipaner. Jeg har skaffet meg begge deler, men akkurat nå er det en fantastisk amaryllis som lyser opp i stua mi. Den skulle egentlig blomstret til jul, men da den trolig ikke hadde kalender tilgjengelig, er den ikke kommet i gang før nå. Den har tre stilker. To av dem har utsprungne klokker, fire på hver, i en nydelig silkematt burgunder farge. Sorten heter ’Benfica’ og er absolutt å anbefale. Mange amaryllis jeg har hatt tidligere er blitt kjempelange og truet med å tippe over ende, men denne har blitt akkurat så lang at den er elegant, men ikke så lang at det er fare for at den skal tippe. Også en grunn for å velge denne sorten. 

Jorunn

Vintervakkert

Av og til, når det snør og det er tungt å ta seg fram, er jeg ikke så vennligsinnet innstilt til vinteren. Men når snøen og frosten lager fine stilleben på terrassen og ute i hagen, må jeg innrømme at vinteren kan være vakker, til og med når sola ikke skinner. Dessuten er det fint å tenke på at alle de sarte spirene får en deilig dyne over seg, de trenger det i disse januardagene. For selv om vi ønsker og lengter, er det fortsatt lenge til vår - akkurat som viseteksten sier: "Ennå er det langt til vår, langt til rogn i blomstring står. Sov du vesle spire, ennå er det vinter"

Jorunn

Nøtteliten på besøk

Jeg hadde ikke hatt besøk av Nøtteliten siden lenge før jul, i alle fall hadde jeg ikke sett ham i aksjon på fuglebrettet. Men nå er han blitt en fast gjest. Han kommer løpende på telefonstrengen før han kaster seg fra grein til grein og havner akkurat der han skal - midt i matfatet. Han angriper solsikkefrøene med stor entusiasme og spiser så spruten står. Av og til tar han en liten tur ned på bakken, hvor han plukker opp og spiser nedfallsfrø. De fleste av dem har han selv sopt ut over kanten, enten med halen eller labbene. Men han er flink og rydder opp etter seg. Er ikke jeg heldig som får besøk av en så ordentlig (eller sulten) Nøtteliten?

Jorunn

Med malingsflekker?

Hortensiablomst med vinterfarge

Jula har kommet og gått, det samme har nyttår. I nyttårsdagene var jeg i Danmark og sjekket hvordan det står til i min danske have. Naturlig nok var det mindre vinterlig der, ingen snø eller frost i bakken. Løkvekstene stakk alle minst 5 cm over jorda og julerosas store knopper lå helt klare i jordskorpa. Men noe var ikke helt som jeg forventet. Det var kommet noe som så ut som malingsflekker på flere av de tørre hortensiablomstene. Det virket som om blåfargen de hadde da de blomstret, delvis var blitt hengene. Hadde jeg ikke visst bedre, kunne jeg trodd at noen hadde moret seg med å skvette blåfarge på den brune og tørre busken. Men dette peket er det nok naturen selv som har skylda for.

Jorunn