Øyet som ser

I vårt halvkaotiske, nyinnflyttede hus besluttet vi forleden at det var på tide å lage litt julestemning i hagen.

Jul ute for meg er noen grener med røde bær i en krukke sammen med bar, samt enkel julebelysning i én enkeltplante. Jeg gikk optimistisk ned i kjelleren og grov meg fram mellom de usorterte flytteeskene, på jakt etter riktig juleeske.

Etter en heldig fangst var spørsmålet; hvilken plante skulle vi pynte med lysene? I vår forrige hage hadde vi en passende kjeglegran til formålet. Nå var det verre, ingen plante pekte seg ut. Enten var de for små eller for store, eller de sto feil, slik at vi selv ikke ville få glede av lysene. Fra høyre kom et klart innspill fra min femårige datter: "Jeg vet hvor lysene kan være, i det skamklipte epletreet ved fuglematen". (Hun hadde nok overhørt oss snakke om at det skamklipte treet der, det skal bort til våren). Som sagt så gjort, det styggeste treet ble julepyntet i år. At treet er ille tilredt, er det ingen som ser i mørten. Hovedgrenene sprer lysene pent, det er passe stort, også ser vi de hyggelige lysene fra spiseplassen vår innenfor vinduet.

Marianne