Selv om det både snør og føyker rundt novene her på Brattlikollen i dag, ser jeg lyst på livet. Jeg vet nemlig at våren er underveis. Grunnen til at jeg kan uttale meg så skråsikkert er at jeg møtte selveste Våren på min tur til London sist helg. For tusenvis av snøklokker og erantis kan ikke ta feil. De aller første påskeliljene hadde også våget å stikke hodene sine opp av jorda, et sikkert tegn på at nå begynner det å skje ting ...
Jorunn
Javisst må en holde ut, men lett er det ikke i den snøføyka vi har her i dag.
SvarSlett