Kjellerrapport

I kjelleren min pleier det å være full fres på denne tiden av året. Frøplanter står tett i tett i såpotter i alle størrelser, og i de store krukkene som jeg har i vinteropplag, pleier det å vises grønne skuddtupper som et bevis på at våren er her.

Men ikke i år. I min nye kjeller er det sørgelig lite som minner om vår. Etter å ha flyttet i enebolig sist november må det innrømmes at andre ting har kommet forran plantedyrking.

Det var med tungt hjerte jeg forrige dagen klippet et stort oliventre i to. Treet var 2,5 m høyt og har skapt middehavsstemning på min forrige veranda i fem år. Steindødt var treet, ikke tegn til liv. Jeg klippet det opp i biter og trødde alt i svarte søppelsekker. Samme vei gikk en Solanum jasminoides jeg har hatt i mange år. Men heldigvis var det liv i noen av krukkene. En flott salvie jeg kjøpte i fjor, to–tre pelargonier, en stor Agapanthus og flere andre. Jeg stusset, ryddet opp og krafset i knusktørr jord, digg å endelig ha jord under neglene, ikke bare maling. Fant fram to vanningsbrett og fort fikk jeg vannet opp alle de knusktørre plantene.

Det har  vært en tøff vinter for mange av mine planter og det blir ikke selvsådde tomater i år, men jeg trøster meg med at det kommer mange sesonger etter denne. Sesongstarten blir ikke alltid som en ønsker, men om ikke annet har jeg mange fine og tomme krukker å plante innkjøpte tomater i. For tomater skal det bli.

Marianne