Jakten på den vakreste julerosen

Å ha et godt øye for en god plante er en viktig egenskap for en hageperson. Å kunne finne én plante blant hundre med bedre egenskaper enn sine 99 søsken. Jeg liker å tro at jeg har denne evnen, og denne gang var det en julerose som ”fanget mitt øye”.

Et av redaksjonens før-julsritualer er å ta en tur ned til Blomsterhallen på Økern og se hva som er nytt, hvilke juleblomster som skal fylle norske hjem, og ikke minst se etter spesialiteter.

I den kjølige hallen stod ståltraller med meter på meter med julestjerner og juleroser (Helleborus niger) som nå er blitt en ekstremt populær julepotteplante. I mengden av juleroser var det én potte som skilte seg ut. Her hadde flere av blomstene fra 6–11 kronblad i stedet for de vanlige fem, noe som ga blomstene et mer rundt og roseaktig preg. Jeg kjente ”må ha begjæret” bygge seg opp, og spurte kundeveilederen om det gikk an å få kjøpt planten, jeg kunne ta hele kassen om nødvendig.

Men nei, kassen var allerede bortlovet til en blomsterbutikk på Oslos vestkant. Men visste kundeveilederen når planten skulle leveres..?

Det hele endte med at jeg samme kveld tok raskeste t-bane til Nationaltheatret stasjon, småløp gjennom Slottsparken, og fant omsider veien til den smakfulle blomsterbutikken, rett før stengetid. Jeg lette febrilsk gjennom alle julerosene mens personalet begynte å ta inn plantene for natten. "Min" plante var ikke der, og jeg måtte vende slukøret hjem.

Utpå natten slo det meg at kanskje de ikke hadde rukket å sette ut alle julerosene de hadde fått inn, så tidlig neste morgen gjentok jeg reisen og sto utenfor blomsterbutikken idet de åpnet. Og der, i en liten gruppe med juleplanter, stod planten ”min” og ropte på meg. Hadde det ikke vært for at julemusikk strømmet ut av samtlige butikklokaler i handlegaten, ville jeg sverget på at den evangeliske musikken kom fra oven.

For å gjøre en lang historie kort: julerosen ble kjøpt, tatt med hjem, fotografert, beundret, fotografert igjen, satt kjølig til overvintring og når våren kom plantet ut i den nye hagen i Nannestad.

Da snøen omsider smeltet i vår, stod min vakre julerose og blomstret under snøen. Den hadde mengder av knopper, noen rødmende, andre snøhvite og en del av blomstene hadde de karakteristiske 6–11 kronbladene.

Nå er det bare å glede seg og vente på våren. For jeg har allerede sett at den har mengder av knopper klare for neste års blomstring.

Tommy