torsdag 4. november 2010

Våt høst


I min relativ lille hage er det flere store løvfellende trær og busker, som sikkert har stått der siden huset var nytt i ´48. Vi har en gammel lind, et flott, men ikke så produktivt epletre, og en duftskjærsmin som blomstrer så overdådig at jeg aldri har sett maken. På sommeren når løvet henger på gir alle disse gamle plantene høyde til vår ellers flate tomt. Jeg er vanligvis glad for de tre oldingene mine, men på høsten er det ikke alltid like stas. Er høsten tørr og fin er det uproblematisk, noe løv raker jeg inn under alperipshekken og det som ligger på plenen pleier jeg å kjøre over løvet med gressklipperen, hakket løv er super mat for meitemarken. Men i år har regnet voldet meg problemer. Hver gang jeg har tenkt meg ut med klipperen og raka, høljer det ned. Plenen blir stadig lengre og bladene ligger som klisne, slimaktige brune klumper på gresset og i bedene.
Nå håper jeg på tørt vær så jeg får gjort noe med klisset til helga. Er det for mye løv som ikke har tørket opp får jeg heller krype til korset i år, rake det i sekker og kjøre det bort. 

Marianne