Jeg lurte lenge på om jeg skulle redde den fra frostdøden eller ikke. Men til slutt lot jeg den fare. Den hadde ikke fått fram en eneste blomst hele sommeren, og selv om bladene var fine, var det ikke nok til at den fikk en ny sjanse. Nå kan jeg jo ikke klandre cannaen for det, nei, skylden var helt og fullt min egen, jeg fikk den ikke i gang tidlig nok. Men da jeg kjenner meg selv, vet jeg at jeg ikke ville fått den i gang tidlig nok neste vår heller. Det er heller ikke sikkert at jeg ville klart å overvintre knollen. Det gikk ikke sist gang jeg prøvde. Den var blitt til en klissen og ekkel klump, da jeg hentet den fram fra vinterdvalen. Men det trenger jeg ikke tenke på lenger. Frosten løste hele problemet.
Jorunn
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar